Sammendrag av: Rekdal, O. B. (2009). Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften. Tidsskrift for samfunnsforskning(3), 367-383.
Med den eksplosive økningen i tilgang til elektroniske ressurser kombinert med avanserte scannere og dataprogrammer har kildehenvisningens rolle forandret seg.
Mennesket er flokkdyr og ikke rent sjeldent oppfører vi oss som sauer som løper i flokk. Med dette mener Rekdal å påpeke faren ved å ukritisk hente kilder fordi de ser ut til å ha gjort ting riktig. I tillegg har man daren ved å hente en sekundærlilde inn som en primærkilde uten å sjekke dette. Dersom man gjør dette vil faren være der for at kilden endres litt for hver gang dette skjer og man sitter tilbake med feil tolkning av primærkilden eller feil tall på undersøkelser som er gjort.
Det finnes svært mange måter å henvise på. Noen bruker parenteser, andre bruker fotnoter. Uansett er de viktigste grunnprinsippene de samme; kildene man har latt seg inspirere av skal krediteres og kilden skal oppgis på en slik måte at leseren på enklest mulig måte finner tilbake til denne.
Et eksempel på hvor nøyaktig man skal være i henvisningene sine er om man skal oppgi sidenummer eller ikke i henvisningene. Mange er av den oppfatning at man bare skal bruke sidehenvisninger ved direkte sitat, mens Rekdal mener at det er kanskje enda viktigere å oppgi sidetall ved parafrasering. Dette gjør det enda vanskeligere for leseren å finne tilbake til kilden, og det gjør det enklere for forfatteren å gjemme unna unøyaktigheter og regelrett palgiat.
Grunnen til at man bør etterstrebe bruk av primærkilder er ikke bare for å unngå svakhetene som oppstår når informasjonen passerer gjennom mange ledd, men også fordi man bevisst bør vurdere hvor pålitelig den opprinnelige kilden er.
Henvisninger som reklame er et annet problem. Noen forskere gjør mye for å bruke flest mulig av sine tidligere produksjoner i ny forskning. På denne måten får de flere siteringer og høyere "impact factor".
Det er også en diskusjon om publiseringsdato sier noe om kvaliteten på artikkelen/boka. Noen mener at det nyeste er det beste, mens andre er av motsatt oppfattelse. Rekdal kommer med et eksempel på en kollega som har blitt rådet til å finne en nyere kilde, eller å slette referansen til en 30 år gammel kilde fra forlaget sitt. Grunnen var at det ikke skulle henvises til kilder som kunne bli umulig for leserne å få tak i.
Rekdal mener at det ikke bare er referansene som sådan som er viktige, eller hvilken stil man bruker, men en bevissthet rundt kilder og kildebruk. At man vurderer hva slags kilder som er oppgitt, at man sjekker originalkildene og at man har som mål å gjøre det enklest mulig for leseren å spore originalkilden.
Kildekritikk 2014-2015 (Kildekompasset)
11. nov. 2010
10. nov. 2010
Internetts fristelser og kildens usynlighet (Johan L. Tønnesson)
Sammendrag av: Tønnesson, J. L. (2007). Internettets fristelser og kildens usynlighet: om god og mindre god skikk ved bruk av andres tekster i egen tekstproduksjon. Norsklæraren, 31(1), 22-28 : port.
Tønnesson problematiserer dobbeltmoralen som kommer frem i at lærebøkene om plagiering selv ikke oppgir sine kilder.
Med elektroniske kilder kommer nye muligheter, men også nye utfordringer. Mens man tidligere skrev av bøker for å plagiere, kan man nå enkelt klippe og lime for å lage en "ny tekst. Lærere kan umulig kjenne til alle nettsider og dermed blir fristelsen uimotståelig for elevene. Er nå dette så farlig, spør Tønnesson? Man kan knapt tenke en original tanke lenger eller skrive noe som er nytt. Enhver tekst er i bunn og grunn en sitatsamling, enten vi vil eller ikke. Er det ikke en del av ytringsfriheten at vi kan trekke inn andres gode formuleringer blandt våre egne? Selv om dette er sant, så er det farlig å plagiere, sier Tønnesson. Det er farlig fordi det krenker opphavsretten.
Hva sier loven om dette? Loven sier at tanker er tollfrie og at faktaopplysninger ikke er vernet. Og hva er god skikk? Den forskningsetiske komite sier at det er det motsatte av plagiat. Tønnesson viser videre i sin artikkel flere grove eksempler på plagiat fra Alnæs´"Historien om Norge". Mengen av kopiert tekst er så stor at det neppekan forsvares fagetisk eller opphavsrettslig. I tillegg ble det pekt på flere tilfeller hvor meningen i innholdet var blitt endret i tekstene.
Synliggjøring av kilder er viktig fordi leseren må få anledning til å selv sette seg inn i emnet på en enkel måte. Samtidig viser det seg at jo mer man parafraserer og fjerner seg fra originalkildens ordlyd, jo større er sjansen for feiltolkninger og misforståelser. Elever bør ikke frarådes å parafrasere, men de bør læres godt opp i dette.
Det viktigste er allikevel å ha en konsistes innen samme besvarelse hvor man synliggjør forbindelsen mello, tekst og kilde sier Tønnesson.
Tønnesson problematiserer dobbeltmoralen som kommer frem i at lærebøkene om plagiering selv ikke oppgir sine kilder.
Med elektroniske kilder kommer nye muligheter, men også nye utfordringer. Mens man tidligere skrev av bøker for å plagiere, kan man nå enkelt klippe og lime for å lage en "ny tekst. Lærere kan umulig kjenne til alle nettsider og dermed blir fristelsen uimotståelig for elevene. Er nå dette så farlig, spør Tønnesson? Man kan knapt tenke en original tanke lenger eller skrive noe som er nytt. Enhver tekst er i bunn og grunn en sitatsamling, enten vi vil eller ikke. Er det ikke en del av ytringsfriheten at vi kan trekke inn andres gode formuleringer blandt våre egne? Selv om dette er sant, så er det farlig å plagiere, sier Tønnesson. Det er farlig fordi det krenker opphavsretten.
Hva sier loven om dette? Loven sier at tanker er tollfrie og at faktaopplysninger ikke er vernet. Og hva er god skikk? Den forskningsetiske komite sier at det er det motsatte av plagiat. Tønnesson viser videre i sin artikkel flere grove eksempler på plagiat fra Alnæs´"Historien om Norge". Mengen av kopiert tekst er så stor at det neppekan forsvares fagetisk eller opphavsrettslig. I tillegg ble det pekt på flere tilfeller hvor meningen i innholdet var blitt endret i tekstene.
Synliggjøring av kilder er viktig fordi leseren må få anledning til å selv sette seg inn i emnet på en enkel måte. Samtidig viser det seg at jo mer man parafraserer og fjerner seg fra originalkildens ordlyd, jo større er sjansen for feiltolkninger og misforståelser. Elever bør ikke frarådes å parafrasere, men de bør læres godt opp i dette.
Det viktigste er allikevel å ha en konsistes innen samme besvarelse hvor man synliggjør forbindelsen mello, tekst og kilde sier Tønnesson.
Fordeling av litteratur til egenlesing på prosjektgruppa
Birgitte:
Amundstuen, L. (2004). Manglende kritisk kildevurdering : undersøkelse blant apotekfarmasøyter i Midt-Norge. Norsk farmaceutisk tidsskrift, 112(7/8), 25-26.
Amundstuen, L. (2004). Manglende kritisk kildevurdering : undersøkelse blant apotekfarmasøyter i Midt-Norge. Norsk farmaceutisk tidsskrift, 112(7/8), 25-26.
Brabazon, T. (2007). The university of Google: education in the (post) information age. Aldershot: Ashgate.
Heilmann, H. R. (2009). Olje i Lofoten og Vesterålen : en analyse av diskurser og kildebruk i norske aviser. Oslo: H.R. Heilmann.
McAdoo, M. L. (2010). Building bridges: connecting faculty, students, and the college library. Chicago: American Library Association.
Neely, T. Y. (2006). Information literacy assessment: standards-based tools and assignments. Chicago: American Library Association.
Thurén, T. (2005). Källkritik. Stockholm: Liber.
Whitworth, A. (2009). Information obesity. Oxford: Chandos Publishing.
Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett? : rapport fra Nettverksuniversitetets konferanse ved Høgskolen i Bergen 13.-14. mars 2007. (2007). Bergen.
Blanchett, H., Webb, J., & Powis, C. (2010). A guide to teaching information literacy: 101 practical tips. London: Facet.
Gavin, C. (2008). Teaching information literacy: a conceptual approach. Lanham, Md.: Scarecrow Press.
Hageberg, O. (2005). Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar. Tidsskrift for Norsk psykologforening(6), 515-518 : port.
Jacobson, T. E., & Xu, L. (2004). Motivating students in information literacy classes. New York: Neal-Schuman Publishers.
Lau, J. (2008). Information literacy: international perspectives, München.
Lindqvist, M., & Söderlind, P. (2009). Informationskompetens: en grundbok. Stockholm: Santérus.
The Chicago manual of style. (2010). Chicago: The University of Chicago Press.
Mastering APA style: student's workbook and training guide. (2010). Washington, D.C.: American Psychological Association.
Aasbø, S. (2009). Når er ordene dine? : om kildebruk i norskfaget i videregående skole. Oslo ,: S. Aasbø.
American Psychological, A. (2010). Concise rules of APA style. Washington, D.C.: American Psychological Association.
Borgersrud, L. (2003). Når kilden ikke passer teorien. HIFO-nytt(2), 18-26.
Erikson, M. G., & Gröhn, H. (2010). Riktig kildebruk: kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal akademisk.
Jarvis, J. (2010). Hva ville Google gjort? [Oslo]: Hegnar media.
Myhre, J. E. (2004). Popularisering, plagiering og historie. diskusjonen om Alnæs' norgeshistorie i et edruelig lys, 10(3), 6-12.
Rekdal, O. B. r. (2009). Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften. Tidsskrift for samfunnsforskning(3), 367-383.
Spangen, I. C. (2007). Referansehåndboken: en veiledning i kildebruk og henvisning til kilder. Oslo: Spartacus.
Tønnesson, J. L. (2007). Internettets fristelser og kildens usynlighet. om god og mindre god skikk ved bruk av andres tekster i egen tekstproduksjon(1), 22-28 : port.
8. nov. 2010
Filmsnutter
Pål Repstad (religionssosiologi)
May-Brith Ohman Nielsen (historie)
Dagmar Haumann (språk)
May-Brith Ohman Nielsen (historie)
Dagmar Haumann (språk)
Referat fra møte i prosjektgruppa 8. november 2010
Til stede: Birgitte Wergeland, Siv Holt, Hilde Daland (referent)
Forfall: Birgitte Kleivset
Birgitte Wergeland fortsetter i prosjektgruppa frem til jul og går etter dette over i referansegruppa. Birgitte har sagt seg villig til å bistå med videoproduksjon til nettressursen. Birgitte snakker med Rolf S. Løvland (IT) om et samarbeid dem i mellom for å produsere videosnutter av forskere som snakker om referansestiler og viktigheten av korrekt kildebruk.
Birgitte Wergeland vil bistå med hjelp til formidlingsdelen av nettressursen som medlem av referansegruppa.
Referansegruppa består så langt av:
Birgitte Wergeland (PULS)
Årstein Justnes (institutt for religion, filosofi og historie)
Ellen Sejersted (UBA)
Øyvind Hellang (stipendiat, informasjonssystemer)
Terje Fredwall (stipendiat, religion filosofi og historie)
Kari-Mette Walmann Hidle (stipendiat, religion filosofi og historie)
Birgitte Wergeland spilte inn at vi bør ha med eksempler på referansestilene i undersøkelsen som skal ut til de ansatte, siden noen av de ansatte, som ikke driver egen forskning, kanskje ikke kjenner navnet på stilen de bruker.
Prosjektgruppa håper å starte filming til ressursen i løpet av desember.
Birgitte Wergeland og Rolf Sigurd Løvland begynner filming i begynnelsen av desember og har foreløpig satt opp datoene 6/12 og 14/12.
Forfall: Birgitte Kleivset
Birgitte Wergeland fortsetter i prosjektgruppa frem til jul og går etter dette over i referansegruppa. Birgitte har sagt seg villig til å bistå med videoproduksjon til nettressursen. Birgitte snakker med Rolf S. Løvland (IT) om et samarbeid dem i mellom for å produsere videosnutter av forskere som snakker om referansestiler og viktigheten av korrekt kildebruk.
Birgitte Wergeland vil bistå med hjelp til formidlingsdelen av nettressursen som medlem av referansegruppa.
Referansegruppa består så langt av:
Birgitte Wergeland (PULS)
Årstein Justnes (institutt for religion, filosofi og historie)
Ellen Sejersted (UBA)
Øyvind Hellang (stipendiat, informasjonssystemer)
Terje Fredwall (stipendiat, religion filosofi og historie)
Kari-Mette Walmann Hidle (stipendiat, religion filosofi og historie)
Birgitte Wergeland spilte inn at vi bør ha med eksempler på referansestilene i undersøkelsen som skal ut til de ansatte, siden noen av de ansatte, som ikke driver egen forskning, kanskje ikke kjenner navnet på stilen de bruker.
Birgitte Wergeland og Rolf Sigurd Løvland begynner filming i begynnelsen av desember og har foreløpig satt opp datoene 6/12 og 14/12.
1. nov. 2010
Møte med prosjektgruppa mandag 8. november 2010
- Møte med Birgitte Wergeland for å diskutere hennes rolle i prosjektet.
- Egenlesing: fordeling av litteratur og fastsettelse av dato for publisering av referat på bloggen.
Referat fra møte med styringsgruppa 1. november 2010
Styringsgruppa godkjente delprosjektet som videre arbeid for prosjektgruppa. Prosjektgruppa jobber videre med kildebruk som hovedfokus for å nå målet om en ferdig utviklet ressurs på dette innen juni 2011. Møte med Høgskolen i Telemark (HiT) blir lagt til 17. november og Else-Margrethe sender invitasjon. Det sendes også invitasjon til Universitetsbiblioteket i Stavanger (UBS) til samme møte.
Etablering av referansegruppe:
Hilde har arbeidet med å trekke inn noen personer til å fungere som referansegruppe. Vi trenger også noen studenter som kan inngå her.
Kolleger på UBA bør trekkes inn som referansepersoner.
Møte med studiesekretariatet:
Det bør arrangeres et møte med studiesekretariatet dersom det skal bygges videre på UiAs nettsider om kildebruk og reglement for plagiering og fusk. Hilde inklaller til møte med studiesekretariatet når vi har et mer håndfast mål.
Prosjektplan:
Prosjektplanen finpusses og sendes til styringsgruppa før den blir lagt ut på bloggen.
Spørreundersøkelse:
Spørreundersøkelse om referansestiler til vitenskapelig ansatte har blitt utformet og sendes ut i etterkant av møtet med HiT og UBS.
Videre arbeid for prosjektgruppa:
Prosjektgruppa må utforme et budsjett og forventet tidsbruk til neste møte med styringsgruppa.
Prosjektgruppa må også undersøke hva som står i studiehåndboka (og andre steder) om oppgaveskriving og reglement for kildebruk og vurdere hvor dette ideelt bør stå.
Etablering av referansegruppe:
Hilde har arbeidet med å trekke inn noen personer til å fungere som referansegruppe. Vi trenger også noen studenter som kan inngå her.
Kolleger på UBA bør trekkes inn som referansepersoner.
Møte med studiesekretariatet:
Det bør arrangeres et møte med studiesekretariatet dersom det skal bygges videre på UiAs nettsider om kildebruk og reglement for plagiering og fusk. Hilde inklaller til møte med studiesekretariatet når vi har et mer håndfast mål.
Prosjektplan:
Prosjektplanen finpusses og sendes til styringsgruppa før den blir lagt ut på bloggen.
Spørreundersøkelse:
Spørreundersøkelse om referansestiler til vitenskapelig ansatte har blitt utformet og sendes ut i etterkant av møtet med HiT og UBS.
Videre arbeid for prosjektgruppa:
Prosjektgruppa må utforme et budsjett og forventet tidsbruk til neste møte med styringsgruppa.
Prosjektgruppa må også undersøke hva som står i studiehåndboka (og andre steder) om oppgaveskriving og reglement for kildebruk og vurdere hvor dette ideelt bør stå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)