Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar

Hageberg, O. (2005). Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar. Tidsskrift for Norsk psykologforening(6), 515-518 : port.

Sammendrag: Otto Hageberg skrev i 2003 en biografi om litteraturkritikeren og lyrikeren Ragnvald Skrede som het "Svidd sjel. Ein biografi om Ragnvald Skrede". Skrede ble i sin samtid regnet som en av de fremste lyrikerene i Norge, og han skrev i alt tolv diktsamlinger (1949-1975) og ca 2000 artikler i VG og Dagbladet i perioden 1945-1967. Mengden med kildemateriale er m.a.o. stort.

Før Skrede fikk sin offentlige plass i den litterære verden, ble han straffedømt for både utuktige handlinger og at han i 1935 som lærer hadde undervist i forplantningslære i sjuende klasse. Han hevdet selv at han var uskyldig i det første og stolt av det siste. Han ble dømt for begge forhold og sonet sin dom.

Hageberg mener at i en sak som dette finnes det offer, krenkte personer som har krav på rettsvern, men samtidig er en biografi verdiløs om den ikke tar med den slags opplysninger.

Hageberg tok kontakt med Skrede, som ikke hadde noe imot at biografien ble skrevet. De hadde et møte få uker før Skrede døde. Hageberg tok også kontakt med Skredes barnebarn og biografien er tilegnet dem. Dessuten skrev han også til de to damene som Skrede hadde blitt dømt for utuktig omgang med. De svarte ikke på hans henvendelser.

Hageberg føler et forskningsetisk dilemma. Det var diktiningen som førte ham til prosjektet, og de aller fleste kapitlene handler om lyrikeren Ragnvald Skrede, men biografien handler også om sammenheng mellom liv og dikt.

Forfatteren av biografien sendte manus til professor Anders Bratholm, som mente at han ikke hadde skrevet noe som var i strid med lov og rett.

Han mener at i en biografi kan hver eneste setning være et etisk valg, og at det finnes grenser, uavhengig av jus. Det er dette som er et forskningsetisk dilemma.

Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett?

Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett? : rapport fra Nettverksuniversitetets konferanse ved Høgskolen i Bergen 13.-14. mars 2007. (2007). Bergen.

Sammendrag: E-læring byr naturlig nok på en del andre utfordringer enn mer tradisjonell klasseromslæring. Kommunikasjonsverktøyene blir selvsagt helt annerledes. En e-lærers rolle blir mer forkusert på overvåking, sette retningslinjer for diskusjoner, stimulere nysjerighet og mane til mer selvstendig læring.

Å stimulere til vekselspill mellom lærer og student er kanskje det mest utfordrende. Bidragsyterne til denne boken er stort sett enige om at de største nettsuksessene de siste årene er basert på brukernes mulighet til å komme med egne bidrag og bli synlige innenfor et sosialt fellsskap, f.eks. via blogger, wikis, LMSer o.l.

Teaching information literacy: a conceptual approach

Gavin, C. (2008). Teaching information literacy: a conceptual approach. Lanham, Md.: Scarecrow Press.

Sammendrag: Dette er en bok full av konkrete eksempler på hva man skal være klar over når man underviser i informasjonsframfinning og -evaluering.

• Hvordan velge emne og ikke minst hvordan "smalne" søket
• Boolske operatorer
• Vurdere tidsskriftsdatabaser
• Søkestrategier for disse databasene
• Organisering av kunnskap i akademiske bibliotek
• Søking i informasjon som er åpent tilgjengelig på nett for alle
• Bokanmeldelser
• Søking på nett og evaluering av denne informasjonen

Det pedagogiske rammeverket for denne boken er basert på informasjonsstrategier og kritisk tenkning i forhold til effektiv forskning. Det legges vekt på kunnskap og observering, sammenligning og klassifisering av informasjon.

Informationskompetens: en grundbok

Lindqvist, M., & Söderlind, P. (2009). Informationskompetens: en grundbok. Stockholm: Santérus

Denne boken lærer oss å reflektere over den informasjonen vi møter og gir oss kunnskap i å kunne vurdere denne informasjonen. Vi blir minnet om at de som gir informasjon kan ha flere ulike formål med å gi oss info, f.eks. overbevise oss om at en mening er den eneste rette, om de har kommersielle hensikter m.m.

Informasjon er brukbar kun hvis vi tar hensyn til av hvem og hvorfor informasjonen gis. Hva vil avsenderen oppnå? Dette kan synes enkelt, men mange opplever informasjon som et eneste virvar og mengden er uoversiktlig.

Vi får brukbare tips, f.eks. hvilken portal vi bruker ved søking på nettet m.m.

Information literacy: international perspectives

Lau, J. (2008). Information literacy: international perspectives, München

Sammendrag: Dette en er IFLA-publikasjon som tar for seg IL-aktiviteter rundt omkring i verden, spesielt land som ikke har publisert relavant litteratur omkring emnet IL.

Ikke overraskender hevder de at bibliotek ikke lenger er hovedkilden til informasjonsframfinning, og at bibliotekene i mindre grad enn før ikke møtes brukerne ansikt-til-ansikt.

Disse punktene blir viktigere og viktigere for oss som arbeider med IL:

• Evne til å forstå informasjonsstrukturen
• Evne til å bestemme hva slags informasjon som trengs
• Evne til å ha effektive strategier til "søk og finn".
• Evne til framfinning av info
• Evne til å analysere info
• Evne til å integrere info, samt å bruke den
• Evne til å implementere den informasjonen som er funnet
• Evne til å relatere informasjon iht immaterialrett (IPR)

Fire veier til suksess iflg boken:

• Å bruke rett teknologi
• Evnen til å se fra studentenes ståsted
• Komme inn på emnerelaterte kurs i løpet av studentenes første studieår
• Å gjøre kursene oblogatoriske

Motivating students in information literacy classes

Jacobson, T. E., & Xu, L. (2004). Motivating students in information literacy classes. New York: Neal-Schuman Publishers.

Sammendrag: Denne boken inneholder en god del tips om hvordan vi skal motivere studentene til å komme på kurs, samt hvordan vi skal kunne motta studentene på en god måte.

Hvordan få studentene til å komme på kurs: Timing er her viktig, søkekurs bør settes opp når studentene skal til å skrive oppgave. Anbefaler lav-terskels drop-in kurs med flere alternative tidspunkt. Det mest motiverende er selvsagt poenggivende kurs.

En annen viktig ting er at det bør være helt klart hva studentene kan få ut av de kursene biblioteket tilbyr, dvs hvilken nytteverdi kursene har.

Studentene må tilbys flere kurs gjennom studentløpet og de bør være skreddersydd for det nivået de er på.

De lister opp en del tips på hvordan foreleseren kan motivere studentene under kurset:

• Snakke med en variert stemme
• Gestikulere for å understreke poeng
• Bevege seg
• Opprettholde øyenkontakt
• Variere ansiktsuttrykk

I det hele tatt bør man ha en smittsom entusiasme!!!

Ikke alle studenter er komfortable med å gå på kurs. Foreleser bør være ute i god tid før kurset begynner, så har man tid til å se på hver student som kommer og gi dem et smil. Det føles aldri greit å møte en foreleser som er mer opptatt av å få teknikken til å virke enn å ønske studentene velkommen!

Boken er full av mer eller mindre opplagte tips om hvordan tilrettelegge gode kurs. Boken anbefales!

Filming av vitenskapelig ansatte

Tirsdag 14. desember kom filmingen i gang, som planlagt. Vi har filmet Pål Repstad, Dagmar Haumann og Roy Tommy Eriksen. Rolf Sigurd Løvland fra IT-avdelingen filmet og gjorde en utmerket jobb med bilde, lyd og lys. Resultatet ble veldig bra. Nå gjenstår klipping og redigering på et møte før jul. Deretter må filmene redigeres videre og sys sammen med såkalt "speak" og en slags historie for å skape en helhet. Filmene skal være ca. 2 minutter lange og motivere studentene til riktig kildebruk.

Referat fra møte i prosjektgruppa 7. desember

 Til stede: Patricia Flor, Siv Holt, Hilde Daland (referent).
Frafall: Birgitte Kleivset


Arbeidsfordeling av referansestiler og maler/ressurs:

Patricia: Helsefag. (APA)
Hilde, Siv og Birgitte: humaniora og pedagogikk, tekniske fag. (Fotnoter, IEEE, Harvard)

Vi diskuterte muligheter for bruk av samme undersøkelse blant ansattes bruk av referansestil. Lisensen dekker bare bruk fra UiA-ansatte. Derfor kan undersøkelsen sendes ut fra Hilde, Siv eller Birgitte og vi kan legge inn et spørsmål om bakgrunn (ansatt HiT eller UiA).

Filming HiT: Patricia undersøker. Muligens en vitenskapelig ansatt på helsefag. Hilde undersøker om Birgitte W og Rolf Sigurd kan tenke seg å reise til HiT for å filme? Eventuelt om de har råd for hvordan dette skal gjennomføres. Patricia ønsker å delta på møte 21. desember med Birgitte W og Rolf S. Mulig møtet må flyttes. Patricia undersøker togtider.

UiA, religionssosiologi, historie, språk og litteratur.  HiT: helsefag. Ønskelig at rektor stiller begge steder. Vi undersøker muligheter for dette.

Referansegruppe på HiT. Patricia undersøker. Mulig at UBS kan være en ressurs på tilbakemeldinger og vurderinger av ressursen. Undersøkelser og intervjuer med studenter ordnes på UBA. Vi går ut fra at problemene og ønskene er ganske universelle blant studenter uanvhengig av fag. Patricia tar kontakt med HSH for å undersøke bruk av deres APA-ressurs.

Prosjektbeskrivelse må lages. Lage egen side på bloggen. Hilde  ordner dette.

Viktig med bilder for å fange oppmerksomheten. Hvor skal ressursen legges? Dette kan diskuteres med IT.

Vi satte 14. januar som frist for å avklare følgende:

• Bruk av samme spørreundersøkelse både på HiT og UiA
• Filming av vitenskapelig ansatte på HiT - hvem skal filmes og hvem skal filme?
• Hvor ressursen skal legges
• Er rektorene villige til å la seg filme for å si noe om kildebruk/referanselister
• Prosjektbeskrivelse legges ut på bloggen som egen side

Møte med Birgitte Wergeland og Rolf Sigurd Løvland

Birgitte og Rolf Sigurd skal filme de vitenskapelig ansatte til ressursen som skal utformes. De hadde begge to gode idéer og innspill til hvordan dette kunne gjøres. Vi begynner filming tirsdag 14. desember og har avtalt et møte for å se på produktet av dette 21. desember.

Hovedpoenget med videoene er å motivere til riktig kildebruk og siteringer. De kommer til å bli korte snutter på ca. 1,5-2 min. Filmingen kommer til å foregå på UB, kontorer og arkivet.

Plan for møte med prosjektgruppa tirsdag 7. desember

• Avklare arbeidsfordeling
• Spørreundersøkelse på HiT?
• Filming av vitenskapelig personale på HiT og UiA?
• Referansegruppe på HiT og UiA?

Myhre, J. E. (2004). Popularisering, plagiering og historie: diskusjonen om Alnæs' norgeshistorie i et edruelig lys.

Sammendrag av: Myhre, J. E. (2004). Popularisering, plagiering og historie: diskusjonen om Alnæs' norgeshistorie i et edruelig lys. Prosa, 10(3), 6-12.

Myhre tar opp eksempelet Karsten Alnæs´ Norgeshistorie på en god og interessant måte.

Bokklubben Nye Bøker skrev i sin presentasjon av Alnæs´ Norgeshistorie at "det straffer seg å nå bredt ut" og at Akademia burde stige ned fra sitt elfenbenstårn. Men Myhre poengterer at historiefaget gjør en stor jobb med formidling og har vunnet mange Bragepriser opp igjennom. Historikerne er ikke primært opptatt av fotnotene, men å ikke lure leseren.

Når skal man egentlig referere? Ved sitater, parafraseringer og dersom man har hentet mye stoff fra en forfatter. Det er ikke nødvendig å sitere ved presentasjoner av rene selvfølgeligheter og ting som folk forutsettes å vite. Her skal man allikevel være forsiktig og vurdere målgruppen som skal lese teksten. En utenlandsk leser kan for eksempel ikke forutsettes å vite at Einar Gerhardsen var statsminister i Norge mesteparten av perioden 1945-1965.

Myhre mener at det er 4 hovedproblemer med Alnæs´ historieverk.

1. Den rene avskrift
2. Parafrasering som ligger svært nært opp mot ren avskrift
3. Gjengivelse av stoffet på en egen måte uten å oppgi kilde
4. Én kilde som brukes og gir et unyansert bilde

Et av argumenteten for Alnæs er at han ikke er historiker, men dersom jeg skulle skrive en roman, ville jeg blitt bedømt som romanforfatter, sier Myhre.

Argumentet hos både Alnæs og forlaget er at henvisninger er så fælt for leseren. Men undervurderes ikke leseren da? Det kan jo tenkes at leseren lurer på hvordan forfatteren kan vite alt det han skriver. Alnæs skriver godt sies det, men problemet er at mye av denne gode skrvingen ikke er hans, men andres gode skriving. Hovedpoenget her er anstendighet i faglitterært forfatterskap, sier Myhre.

Riktig kildebruk : kunsten å referere og sitere / Martin G. Erikson

Dere kjenner vel til denne boka selv om den ikke er på listen over foreslått lesing? Her er en tilbakemelding jeg har tidligere gitt til en av våre lærere om den. Ikke noe ordentlig omtale men jeg rekker ikke å skrive noe mer omfattende akkurat nå.


Jeg vil absolutt anbefale den til studentbruk. Den er en veldig grei og lettlest gjennomgang av kildebruk and referering.

Den dekker:
- Formål med referering/sitering
- Typer kilder
- Valg av kilder som skal være med i oppgaven
- Måter å henvise i teksten
- Praktiske eksempler og råd om bruk av APA-format i referanselisten

Jeg liker spesielt at forfatteren legger vekt på hvorfor det er nødvendig å sitere og referere riktig. Den første delen er kanskje vel ordrik men han gir gode eksempler på hvorfor og hvordan man refererer. Tror ikke det er noe problem at han bare bruker eksempler fra sitt eget fag, psykologi til å illustrere poengene.

Denne boken kan være et ledd i å forbygge plagiering.

Riktig kildebruk : kunsten å referere og sitere / Martin G. Erikson ;
oversetter: Heikki Gröhn]. - Oslo : Gyldendal akademisk, 2010. - 139 s.
Originaltittel: Referera reflekterande.
ISBN 978-82-05-39860-3 (h.) : Nkr 225.00

http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=10026235x&kid=biblio

Sammendrag av Referansehåndboken

Sammendrag fra:
Spangen, I. C. (2007). Referansehåndboken: en veiledning i kildebruk og henvisning til kilder. Oslo: Spartacus.

Referansehåndboken er en god veiledning til korrekt kildebruk. Spangen begynner med å ta opp det generelle rundt sitering og går senere inn i mer anvent bruk av henvisningsteknikk.

Spangen hevder at korrekt kildebruk er en del a det akademiske arbeidet og at dårlige og unøyaktige kildehenvisninger er et tegn på at forfatteren ikke tar sin leser på alvor. Feil i referanser har en lei tendens til å spre seg videre. Dette viser en undersøkelse av Sweetland fra 1989 hvor det kom frem at 32% av de spurte innrømmet at de brukte sekundærkilder i sitt arbeid. Dette har heller ikke blitt bedre i senere år hvor det i vitenskaplige publikasjoner henvises til kilder man ikke har lest, eller bare lest sammendraget til.

Kildehenvisningens funksjon er å dokumentere en påstand, underbygge egne påstander og teorier og å vise bakgrunnslesningen (hva man bygger på og hvor bredt man har orientert seg). Det skal gi en indikasjon om hvor oppdatert forfatteren er på den nyeste forskningen innen sitt felt, men det er falrig å hevde dette bastant. Spesielt innen humaniora har verkene lengre levetid enn i for eksempel helsefag.

Leseren skal uten problemer kunne finne frem til kilden forfatteren har brukt, derfor er det viktig å være omhyggelig når man registrerer opplysningene. Riktig navn skal oppgis med riktig stavemåte osv.

Det har etter hvert utviklet seg flere standarder for hvordan referanser skal oppgis. APA var den tidligste med å utgi sin standard i bokform i 1952 etter et møte mellom flere personer med ansvar for tidsskrifter innenfor antropologi og psykologi i 1929.

Litteraturlisten som del av oppgaven:
Alle kilder skal oppgis, både trykte og muntlige. De muntlige kildene skal oppgis i en egen liste og omfatter resultater av intervjuer, forelesninger og foredrag.

Litteraturlistens funksjon er både å vise hvilke verk som ligger til grunn for det skriflige arbeidet og å gi ideer til videre lesning. Listen viser hvor faglig oppdatert forfatteren er og om hun har gjort seg kjent med de mest sentrale kildene på sitt område.

Å oppgi kilder man ikke har brukt og gi intrykk av at dette ligger til grunn for arbeidet er faglig uærlighet og bør unngås. Det er like galt å unnlate å oppgi kilder. Ved alt lånt tankegods skal opphavsmannen og skriftlig kilde oppgis.

Direkte sitat skal settes i anførselstegn. Ved indirekte sitat bruker man ikke anførselstegn, men det er viktig med korrekt henvisning og at ikke sitatet får en annen betydning. Det bør brukes primærkilder. Bruker man sekundærkilder skal dette komme frem i henvisningen. Ved allmennkjente faktaopplysninger eller opplysninger som enkelt kan bekreftes ved et oppslag i leksikon trenger man ikke henvise til kilde. Heller ikke i tilfeller hvor det hevdes ting som at "å brodere bunad er et tidkrevende arbeid."

Spangen gir videre gode råd i henvisningsteknikk som jeg ikke kommer til å liste opp her, men boken anbefales for oppslag på disse tingene.

Referat fra møte med HiT

Til stede: Frode Bakken og Pat Flor (HiT)
Else-Margrethe Bredland, Henry Langseth, Arthur Olsen, Birgitte Kleivset og Hilde Daland (UBA)
Referent: Hilde Daland

1.
Birgitte presenterte forprosjektet og prosjektgruppas funn i denne prosessen. Det finnes mye informasjon på internett om kildekritikk og kildebruk, men det er lite bruk av sosiale medier og lite tilknytning til fag.

2.
Hilde orienterte om delprosjektet. Det er et felles problem på UBA og HiT at studentene ikke vet hvilke referansestil de bruker og derfor vil det være av interesse for begge institusjonene med en litteraturlisteressurs knyttet opp mot fag. Pat sitter i et Ephorusutvalg hvor man har diskutert muigheten for en felles referansestil for alle fag, men dette virker lite sannsynlig å få gjennomslag for i fagmiljøene. Det bør sjekkes om vi har dekkes referansestilen som brukes i tekniske fag.

3.
Frode snakket om HiTs første prosjekt Råd&Vink, forskningsarkivet Theora, og Digitale Telemarkskilder (som kanskje blir en el av Lokalhistoriewiki). Frode tok opp problemet med at det finnes liten oversikt over hvilke e-læringsressurser som finnes. Det kan være ønskelig med en plattform der e-læringsressurser finnes samlet på et sted. Pat viste statistikk over bruk av Råd&Vink. Bruken fordelte seg ganske likt i løpet av året år etter år. R&V var tidligere lenket fra bibliotekets nettsider, men ligger nå under HiTs studentsider.

4.
HiT er positive til samarbeid med UBA i dette prosjektet. Frode går inn i styringsgruppa og Pa går inn i prosjektgruppa, med mulighet for at en ekstra person fra HiT blir med i styringsgruppa etter hvert. Det ble bestemt at den nye prosjektgruppa møtes tirsdag 7. Desember for å diskutere og jobber frem en skisse for videre arbeid. UBA har mottatt 200.000 kroner fra LA2020 til dette prosjektet og skal bruke tilsvarende selv. HiT bidrar også med arbeidskraft til prosjektet.

Møte med Høgskolen i Telemark

Fakta på ville veier..

Sammendrag av: Rekdal, O. B. (2009). Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften. Tidsskrift for samfunnsforskning(3), 367-383.


Med den eksplosive økningen i tilgang til elektroniske ressurser kombinert med avanserte scannere og dataprogrammer har kildehenvisningens rolle forandret seg.

Mennesket er flokkdyr og ikke rent sjeldent oppfører vi oss som sauer som løper i flokk. Med dette mener Rekdal å påpeke faren ved å ukritisk hente kilder fordi de ser ut til å ha gjort ting riktig. I tillegg har man daren ved å hente en sekundærlilde inn som en primærkilde uten å sjekke dette. Dersom man gjør dette vil faren være der for at kilden endres litt for hver gang dette skjer og man sitter tilbake med feil tolkning av primærkilden eller feil tall på undersøkelser som er gjort.

Det finnes svært mange måter å henvise på. Noen bruker parenteser, andre bruker fotnoter. Uansett er de viktigste grunnprinsippene de samme; kildene man har latt seg inspirere av skal krediteres og kilden skal oppgis på en slik måte at leseren på enklest mulig måte finner tilbake til denne.

Et eksempel på hvor nøyaktig man skal være i henvisningene sine er om man skal oppgi sidenummer eller ikke i henvisningene. Mange er av den oppfatning at man bare skal bruke sidehenvisninger ved direkte sitat, mens Rekdal mener at det er kanskje enda viktigere å oppgi sidetall ved parafrasering. Dette gjør det enda vanskeligere for leseren å finne tilbake til kilden, og det gjør det enklere for forfatteren å gjemme unna unøyaktigheter og regelrett palgiat.

Grunnen til at man bør etterstrebe bruk av primærkilder er ikke bare for å unngå svakhetene som oppstår når informasjonen passerer gjennom mange ledd, men også fordi man bevisst bør vurdere hvor pålitelig den opprinnelige kilden er.


Henvisninger som reklame er et annet problem. Noen forskere gjør mye for å bruke flest mulig av sine tidligere produksjoner i ny forskning. På denne måten får de flere siteringer og høyere "impact factor".

Det er også en diskusjon om publiseringsdato sier noe om kvaliteten på artikkelen/boka. Noen mener at det nyeste er det beste, mens andre er av motsatt oppfattelse. Rekdal kommer med et eksempel på en kollega som har blitt rådet til å finne en nyere kilde, eller å slette referansen til en 30 år gammel kilde fra forlaget sitt. Grunnen var at det ikke skulle henvises til kilder som kunne bli umulig for leserne å få tak i.

Rekdal mener at det ikke bare er referansene som sådan som er viktige, eller hvilken stil man bruker, men en bevissthet rundt kilder og kildebruk. At man vurderer hva slags kilder som er oppgitt, at man sjekker originalkildene og at man har som mål å gjøre det enklest mulig for leseren å spore originalkilden.

Internetts fristelser og kildens usynlighet (Johan L. Tønnesson)

Sammendrag av: Tønnesson, J. L. (2007). Internettets fristelser og kildens usynlighet: om god og mindre god skikk ved bruk av andres tekster i egen tekstproduksjon. Norsklæraren, 31(1), 22-28 : port.

Tønnesson problematiserer dobbeltmoralen som kommer frem i at lærebøkene om plagiering selv ikke oppgir sine kilder.

Med elektroniske kilder kommer nye muligheter, men også nye utfordringer. Mens man tidligere skrev av bøker for å plagiere, kan man nå enkelt klippe og lime for å lage en "ny tekst. Lærere kan umulig kjenne til alle nettsider og dermed blir fristelsen uimotståelig for elevene. Er nå dette så farlig, spør Tønnesson? Man kan knapt tenke en original tanke lenger eller skrive noe som er nytt. Enhver tekst er i bunn og grunn en sitatsamling, enten vi vil eller ikke. Er det ikke en del av ytringsfriheten at vi kan trekke inn andres gode formuleringer blandt våre egne? Selv om dette er sant, så er det farlig å plagiere, sier Tønnesson. Det er farlig fordi det krenker opphavsretten.

Hva sier loven om dette? Loven sier at tanker er tollfrie og at faktaopplysninger ikke er vernet. Og hva er god skikk? Den forskningsetiske komite sier at det er det motsatte av plagiat. Tønnesson viser videre i sin artikkel flere grove eksempler på plagiat fra Alnæs´"Historien om Norge". Mengen av kopiert tekst er så stor at det neppekan forsvares fagetisk eller opphavsrettslig. I tillegg ble det pekt på flere tilfeller hvor meningen i innholdet var blitt endret i tekstene.

Synliggjøring av kilder er viktig fordi leseren må få anledning til å selv sette seg inn i emnet på en enkel måte. Samtidig viser det seg at jo mer man parafraserer og fjerner seg fra originalkildens ordlyd, jo større er sjansen for feiltolkninger og misforståelser. Elever bør ikke frarådes å parafrasere, men de bør læres godt opp i dette.

Det viktigste er allikevel å ha en konsistes innen samme besvarelse hvor man synliggjør forbindelsen mello, tekst og kilde sier Tønnesson.

Fordeling av litteratur til egenlesing på prosjektgruppa

Birgitte:

Amundstuen, L. (2004). Manglende kritisk kildevurdering : undersøkelse blant apotekfarmasøyter i Midt-Norge. Norsk farmaceutisk tidsskrift, 112(7/8), 25-26.

Brabazon, T. (2007). The university of Google: education in the (post) information age. Aldershot: Ashgate.

Heilmann, H. R. (2009). Olje i Lofoten og Vesterålen : en analyse av diskurser og kildebruk i norske aviser. Oslo: H.R. Heilmann.

McAdoo, M. L. (2010). Building bridges: connecting faculty, students, and the college library. Chicago: American Library Association.

Neely, T. Y. (2006). Information literacy assessment: standards-based tools and assignments. Chicago: American Library Association.

Thurén, T. (2005). Källkritik. Stockholm: Liber.

Whitworth, A. (2009). Information obesity. Oxford: Chandos Publishing.

Siv:

Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett? : rapport fra Nettverksuniversitetets konferanse ved Høgskolen i Bergen 13.-14. mars 2007. (2007). Bergen.

Blanchett, H., Webb, J., & Powis, C. (2010). A guide to teaching information literacy: 101 practical tips. London: Facet.

Gavin, C. (2008). Teaching information literacy: a conceptual approach. Lanham, Md.: Scarecrow Press.

Hageberg, O. (2005). Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar. Tidsskrift for Norsk psykologforening(6), 515-518 : port.

Jacobson, T. E., & Xu, L. (2004). Motivating students in information literacy classes. New York: Neal-Schuman Publishers.

Lau, J. (2008). Information literacy: international perspectives, München.

Lindqvist, M., & Söderlind, P. (2009). Informationskompetens: en grundbok. Stockholm: Santérus.

Hilde:

The Chicago manual of style. (2010). Chicago: The University of Chicago Press.

Mastering APA style: student's workbook and training guide. (2010). Washington, D.C.: American Psychological Association.

Aasbø, S. (2009). Når er ordene dine? : om kildebruk i norskfaget i videregående skole. Oslo ,: S. Aasbø.

American Psychological, A. (2010). Concise rules of APA style. Washington, D.C.: American Psychological Association.

Borgersrud, L. (2003). Når kilden ikke passer teorien. HIFO-nytt(2), 18-26.

Erikson, M. G., & Gröhn, H. (2010). Riktig kildebruk: kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal akademisk.

Jarvis, J. (2010). Hva ville Google gjort? [Oslo]: Hegnar media.

Myhre, J. E. (2004). Popularisering, plagiering og historie. diskusjonen om Alnæs' norgeshistorie i et edruelig lys, 10(3), 6-12.

Rekdal, O. B. r. (2009). Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften. Tidsskrift for samfunnsforskning(3), 367-383.

Spangen, I. C. (2007). Referansehåndboken: en veiledning i kildebruk og henvisning til kilder. Oslo: Spartacus.

Tønnesson, J. L. (2007). Internettets fristelser og kildens usynlighet. om god og mindre god skikk ved bruk av andres tekster i egen tekstproduksjon(1), 22-28 : port.

Referater legges inn på bloggen innen 15. desember og mekes med tagen "sammendrag".

Filmsnutter

Pål Repstad (religionssosiologi)
May-Brith Ohman Nielsen (historie)
Dagmar Haumann (språk)

Referat fra møte i prosjektgruppa 8. november 2010

Til stede: Birgitte Wergeland, Siv Holt, Hilde Daland (referent)
Forfall: Birgitte Kleivset

Birgitte Wergeland fortsetter i prosjektgruppa frem til jul og går etter dette over i referansegruppa. Birgitte har sagt seg villig til å bistå med videoproduksjon til nettressursen. Birgitte snakker med Rolf S. Løvland (IT) om et samarbeid dem i mellom for å produsere videosnutter av forskere som snakker om referansestiler og viktigheten av korrekt kildebruk.

Birgitte Wergeland vil bistå med hjelp til formidlingsdelen av nettressursen som medlem av referansegruppa.

Referansegruppa består så langt av:
Birgitte Wergeland (PULS)
Årstein Justnes (institutt for religion, filosofi og historie)
Ellen Sejersted (UBA)
Øyvind Hellang (stipendiat, informasjonssystemer)
Terje Fredwall (stipendiat, religion filosofi og historie)
Kari-Mette Walmann Hidle (stipendiat, religion filosofi og historie)

Birgitte Wergeland spilte inn at vi bør ha med eksempler på referansestilene i undersøkelsen som skal ut til de ansatte, siden noen av de ansatte, som ikke driver egen forskning,  kanskje ikke kjenner navnet på stilen de bruker.

Prosjektgruppa håper å starte filming til ressursen i løpet av desember.


Birgitte Wergeland og Rolf Sigurd Løvland begynner filming i begynnelsen av desember og har foreløpig satt opp datoene 6/12 og 14/12.

Møte med prosjektgruppa mandag 8. november 2010

• Møte med Birgitte Wergeland for å diskutere hennes rolle i prosjektet. 
• Egenlesing: fordeling av litteratur og fastsettelse av dato for publisering av referat på bloggen.

Referat fra møte med styringsgruppa 1. november 2010

Styringsgruppa godkjente delprosjektet som videre arbeid for prosjektgruppa. Prosjektgruppa jobber videre med kildebruk som hovedfokus for å nå målet om en ferdig utviklet ressurs på dette innen juni 2011. Møte med Høgskolen i Telemark (HiT) blir lagt til 17. november og Else-Margrethe sender invitasjon. Det sendes også invitasjon til Universitetsbiblioteket i Stavanger (UBS) til samme møte.


Etablering av referansegruppe:
Hilde har arbeidet med å trekke inn noen personer til å fungere som referansegruppe. Vi trenger også noen studenter som kan inngå her. 
Kolleger på UBA bør trekkes inn som referansepersoner.

Møte med studiesekretariatet:
Det bør arrangeres et møte med studiesekretariatet dersom det skal bygges videre på UiAs nettsider om kildebruk og reglement for plagiering og fusk. Hilde inklaller til møte med studiesekretariatet når vi har et mer håndfast mål.

Prosjektplan:
Prosjektplanen finpusses og sendes til styringsgruppa før den blir lagt ut på bloggen.

Spørreundersøkelse:
Spørreundersøkelse om referansestiler til vitenskapelig ansatte har blitt utformet og sendes ut i etterkant av møtet med HiT og UBS.

Videre arbeid for prosjektgruppa:
Prosjektgruppa må utforme et budsjett og forventet tidsbruk til neste møte med styringsgruppa.

Prosjektgruppa må også undersøke hva som står i studiehåndboka (og andre steder) om oppgaveskriving og reglement for kildebruk og vurdere hvor dette ideelt bør stå.

Ny prosjektorganisasjon - saksliste for møte

• Hvem sitter i prosjektgrupa?
• Endelig retning for prosjektet
• Skal vi publisere på egne nettsider eller lage en ny portal?
• Samarbeid med Fronter - lar det seg gjøre å lage en opplæringsressurs?

Neste møte 23. aug

Siden vi skal ha et nytt møte med hele prosjektgruppa (inkl.HIT) tar vi utgangspunkt i forrige referat og diskuterer og evt skisserer en prosjektplan som vi kan ta utgangspunkt i på møtet i september.

Første møte i arbeidsgruppa 23. juni

Tilstede Jostein, Birgitte W, Hilde, Siv og Birgitte K

Alle medlemmene i arbeidsgruppa presenterte seg. Prosjektleder avklarer mulig frikjøp med Birgitte W og Jostein til høsten.

Vi bestemte oss for fortrinnsvis mandag (evt. tirsdag) som møtedag, og ser for oss pluss/minus 2 møter i måneden og ellers ved behov.

Biblioteket ved Høgskolen i Telemark blir sannsynligvis representert i arbeidsgruppe og styringsgruppe.

Arbeidstid/timeskjema: Birgitte K. kommer tilbake til dette på neste møte

Vi diskuterte ulike ideer og vil gjerne undersøke behovet for bevisstgjøring og ressurser på kildekritikk og kildebruk, ved bruk av spørreundersøkelser og intervjuer. Vi ønsker å trekke inn studenter i størst mulig grad (F eks PPU-studenter og NO 120-studenter), og å benytte sosiale medier til diskusjoner og dialog om temaene.

I forkant av at vi skal ferdigstille prosjektplan (oktober) ønsker vi for et oppstartseminar i september (der også representanter fra HIT deltar) med fremlegg og samtaler om:

• Multimodale nettekster (Martin E.)
• Skype som samarbeidsverksted (Birgitte W.)
• Elevers og studenters kildebesvissthet - en undersøkelse (Jostein A.)
• Opphavsrett og sosiale medier (Hilde D. og Siv H.)

UiB går nye veier for å informere studentene om viktigheten av å unngå plagiering

Kildekritikk og kildebruk - videreføring

Forslag:

LA2020 har bevilget kr 200 000,- til en videreføring av prosjektet i 2011. Et forslag er å følge oppsettet fra søknaden for 2011, dvs å utarbeide en ressursside på nettet om kildekritikk og kildebruk, og evt søke om nye midler for i 2012 for en fullføring i av prosjektet med opplæringsmodul og endelig utforming av nettsted.

• Juni 2010: Oppstart - etablering av prosjektorganisasjon
• Juli - August 2010: Identifisering av hovedfokus og produkter fra prosjektet
• September 2010:Prosjektplan
• Oktober 2010 - februar 2011: Workshop, intervjuer mv med studenter og ansatte som grunnlag for videre arbeid
• Mars - juni 2011: Bearbeiding av materiale
• Juni 2011: Ressursside på nettet om kildekritikk og kildebruk

Arbeidsgruppe, forslag:

Siv, Hilde, Birgitte K, Jostein A (PPU), Birgitte W (PULS og GLU)

Styringsgruppe, forslag:

Else-M, Arthur, Henry

Om fusk og plagiering

Høgskolen i Østfold har gitt ut en rapport om studenters erfaringer og holdninger til fusk og plagiering

Fulltekst her

Søknaden ferdig

LÆRINGSARENA 2020
Prosjektsøknad fra Universitetsbiblioteket (UB)
Kildekritikk og kildebruk

Universitetsbiblioteket søker om kr 850 000 til hovedprosjektet ”Kildekritikk og kildebruk”.

Prosjektbeskrivelse
Universitetsbiblioteket i Agder gir veiledning og undervisning i informasjonsinnhenting, kildekritikk og korrekt kildebruk for studenter (og ansatte). Kildekritikk er et samlebegrep for metoder brukt for å skille ut troverdig og egnet informasjon. Alle studenter – også studenter ved UiA - har behov for kunne forholde seg til og vurdere ulike typer informasjon i sitt læringsarbeid, og lære seg faglig redelighet og korrekt kildebruk for å unngå plagiering.

UiA har tatt i bruk Ephorus – et verktøy for å avdekke plagiering. Det har vært en økning i antall fuskesaker de siste årene. Dette kan skyldes at informasjon ligger lett tilgjengelig på nettet, og mangelfull opplæring av studenter. På bakgrunn av økning i antall fuskesaker de siste årene og innføring av Ephorus, er den generelle informasjonen om kildehenvisninger og konsekvenser av utilstrekkelige kildehenvisninger gjennomgått og forbedret, og fakultetene er oppfordret til å vektlegge at den enkelte faglærer legger større vekt på slik informasjon.
Universitetsbiblioteket har gjennomført et LA2020- finansiert forprosjekt høsten 2009 hvor vi har redet grunnen for et prosjekt i kildekritikk og kildebruk og etablert samarbeid med aktører i regionen, fagmiljøer ved UiA og Høgskolen i Telemark. Prosjektet er i sin helhet dokumentert på bloggen: http://kildekritikkogbruk.blogspot.com/.

Prosjektorganisering
Prosjektleder i 100 % stilling. Det etableres en styringsgruppe, en prosjektgruppe med medarbeidere fra involverte partnere og øvrige grupper etter behov (referansegruppe, spesielle arbeidsgrupper m.v.) Vitenskapelig personale trekkes med i faser av prosjektet.
Formål
Formålet med prosjektet er å bedre lærings-/studiesituasjonen for studenter ved å bidra til at de får nødvendig kunnskap om kildekritikk og kildebruk, og at studenter ved endt studieløp har grunnleggende informasjonskompetanse som en del av læringsutbyttet.

Prosjektet vil utarbeide en digital ressurs om kildekritikk og kildebruk og produsere og prøve ut en opplæringsmodul i kildekritikk og korrekt kildebruk til bruk for ansatte og studenter ved Universitetet i Agder, Høgskolen i Telemark og andre samarbeidende institusjoner.

Aktiviteter
Workshops med vitenskapelig personale og studenter
- Kartlegging av behov
- Kartlegging av relevante modeller og løsninger
- Kartlegging av it/nettløsninger
- Utvikling av it/nettløsninger

Leveranser
Oktober 2010: Delrapport: prosjektplan
Mai 2011: Delrapport oppsummering av workshop, intervjuer mm
Oktober 2011: Ressursside på nettet om kildekritikk og kildebruk
Mai 2012: Opplæringsmodul
Sluttrapport og presentasjoner

Tidsplan
Juni 2010: Oppstart - etablering av prosjektorganisasjon
Juli - August 2010: Identifisering av hovedfokus og produkter fra prosjektet
September 2010: Detaljert prosjektplan
Oktober 2010 - februar 2011: Workshop, intervjuer mv med studenter og ansatte som grunnlag for videre arbeid
Mars - juni 2011: Bearbeiding av materiale
Juli - november 2011: Utvikling av it/nettløsninger
Desember 2011 - april 2012: Uttesting av løsninger
Mai 2012: Avslutning av prosjekt - endelig leveranse

Budsjett
Prosjektleder i 50 % stilling i to år 600 000,-
Prosjektmidler, frikjøp av vitenskapelig personale, reiser og diverse 200 000,-
It/Nettløsninger 350 000,-

Universitetsbiblioteket dekker arbeidskraft tilsvarende 1/2 årsverk.
Hovedsamarbeidspartnere er Avdeling for lærerutdanning og Høgskolen i Telemark.
Universitetsbiblioteket søker med dette LA2020 om kr 850 000,- til prosjektet Kildekritikk og kildebruk.

Undervisningskatalog, Universitetsbiblioteket i Bergen

På nettsidene skriver UBB at "Informasjonskompetanse er grunnleggende for å kunne gjennomføre forskning, utdanning og

formidling på et høyt internasjonalt nivå. Innenfor studieprogrammene er informasjonskompetanse et

viktig element ved all læring. Universitetsbibliotekets undervisningstilbud er utviklet med tanke på å

bidra til gode rammer for studentens arbeid innenfor studieprogrammet"
Kursene ved UB har klare læringsmål.

Møte med Årstein Justnes

Siv og Hilde presenterte prosjektet så langt. Årstein er interessert i å få med instituttet på dette og i at nettressursen som produseres er mest mulig rettet mot fag slik at dette blir matnyttig. I tillegg er det interesse for innføring i hvordan man skal håndtere store mengder informasjon og referanser.

Hilde presenterer prosjektet på instituttlunsj neste fredag for å se om det kan vekke engasjement og interesse hos de vitenskaplig ansatte på instituttet. Forhåpentligvis vil det kunne produseres korte innføringstekster i referansetradisjoner ved ulike fagmiljøer. Dette vil fungere som et oppslagsverktøy.

Fra vinterkonferansen 2010

Lenker til presentasjonen til Maria-Carme Torras og Eystein Gullbekk. De viser til flere interessante publikasjoner innen informasjonskompetanse:

Den informasjonskompetente studenten

Prosjektsøknad

LÆRINGSARENA 2020

Prosjektsøknad fra Universitetsbiblioteket (UB)

Kildekritikk og kildebruk

Universitetsbiblioteket søker om kr 850 000 til hovedprosjektet ”Kildekritikk og kildebruk”.

Prosjektbeskrivelse
Universitetsbiblioteket i Agder gir veiledning og undervisning i informasjonsinnhenting, kildekritikk og korrekt kildebruk for studenter (og ansatte). Kildekritikk er et samlebegrep for metoder brukt for å skille ut troverdig og egnet informasjon. Alle studenter – også studenter ved UiA - har behov for kunne forholde seg til og vurdere ulike typer informasjon i sitt læringsarbeid, og lære seg faglig redelighet og korrekt kildebruk for å unngå plagiering.

UiA har tatt i bruk Ephorus – et verktøy for å avdekke plagiering. Det har vært en økning i antall fuskesaker de siste årene. Dette kan skyldes at informasjon ligger lett tilgjengelig på nettet, og mangelfull opplæring av studenter. På bakgrunn av økning i antall fuskesaker de siste årene[1] og innføring av Ephorus, er den generelle informasjonen om kildehenvisninger og konsekvenser av utilstrekkelige kildehenvisninger gjennomgått og forbedret, og fakultetene er oppfordret til å vektlegge at den enkelte faglærer legger større vekt på slik informasjon.

Universitetsbiblioteket har gjennomført et LA2020- finansiert forprosjekt høsten 2009 hvor vi har redet grunnen for et prosjekt i kildekritikk og kildebruk og etablert samarbeid med aktører i regionen, fagmiljøer ved UiA og Høgskolen i Telemark. Prosjektet er i sin helhet dokumentert på bloggen: http://kildekritikkogbruk.blogspot.com/.

Prosjektorganisering

Prosjektleder i 100 % stilling. Det etableres en styringsgruppe, en prosjektgruppe med medarbeidere fra involverte partnere og øvrige grupper etter behov (referansegruppe, spesielle arbeidsgrupper m.v.) Vitenskapelig personale trekkes med i faser av prosjektet.

Formål

Formålet med prosjektet er å bedre lærings-/studiesituasjonen for studenter ved å bidra til at de får nødvendig kunnskap om kildekritikk og kildebruk, og at studenter ved endt studieløp har grunnleggende informasjonskompetanse som en del av læringsutbyttet.

Prosjektet vil utarbeide en digital ressurs om kildekritikk og kildebruk og produsere og prøve ut en opplæringsmodul i kildekritikk og korrekt kildebruk til bruk for ansatte og studenter ved Universitetet i Agder, Høgskolen i Telemark og andre samarbeidende institusjoner.

Aktiviteter

Workshops med vitenskapelig personale og studenter

- Kartlegging av behov

- Kartlegging av relevante modeller og løsninger

- Kartlegging av it/nettløsninger

- Utvikling av it/nettløsninger

Leveranser

Oktober 2010: Delrapport: prosjektplan

Mai 2011: Delrapport oppsummering av workshop, intervjuer mm

Oktober 2011: Ressursside på nettet om kildekritikk og kildebruk

Mai 2012: Opplæringsmodul

Sluttrapport og presentasjoner

Tidsplan

Juni 2010: Oppstart - etablering av prosjektorganisasjon

Juli - August 2010: Identifisering av hovedfokus og produkter fra prosjektet

September 2010: Detaljert prosjektplan

Oktober 2010 - februar 2011: Workshop, intervjuer mv med studenter og ansatte som grunnlag for videre arbeid

Mars - juni 2011: Bearbeiding av materiale

Juli - november 2011: Utvikling av it/nettløsninger

Desember 2011 - april 2012: Uttesting av løsninger

Mai 2012: Avslutning av prosjekt - endelig leveranse

Budsjett

Prosjektleder i 50 % stilling i to år 600 000,-
Prosjektmidler, frikjøp av vitenskapelig personale, reiser og diverse 200 000,-
It/Nettløsninger 350 000,-

Universitetsbiblioteket dekker arbeidskraft tilsvarende 1/2 årsverk.
Hovedsamarbeidspartnere er Avdeling for lærerutdanning og Høgskolen i Telemark.
Universitetsbiblioteket søker med dette LA2020 om kr 850 000,- til prosjektet Kildekritikk og kildebruk.

---

[1] I 2009 rapporteres det om 22 fuskesaker (Høgetveit, Turid (2009) Rapport til styret om arbeidet i universitetets klagenemd. Universitetets i Agder.

Flere ressurser

Open University, har gode ressurser på informasjonskompetanse (men begrenset web 2.0-faktor)

Resources to help you include:

• SAFARI - an online tutorial that will help youdevelop your information skills. You can test yourprogress with activities throughout the tutorial. And, if later you feel the need to review or revise key topicsmobileSafari allows you to do this "on the move" via your mobile phone or PDA.
• How To... guides - includes information on referencing, searching for information etc.
• Info-Rate - review your information skills. An online tool designed to help Open University students and staffreview and develop their information skills. It consists of four short questionnaires, each covering a different aspect of information skills.
• Information skills for researchers. A website specifically designed for postgraduate researchers (i.e. students completing their Masters, EdD or PhD qualifications). It also has a useful section on mind mapping.
• Associate Lecturer Information Literacy Toolkit. Aims to help OU Associate Lecturers to introduce information literacy to their students and cope with the information literacy-related demands that theirstudents might make of them. It contains help and advice designed for all stages of Associate Lecturers' work with OU students, including advice on appropriate information skills at the different academic levels.
• Live online tutorials via Elluminate.

These may also be of interest:

• Learning with the OU. Will help you plan your studies and develop your study skills. Also provides careers advice.
• PC4Study. Provides hints and tips on using your computer for your OU course.
• Web Guide. A guide for OU students with hints and tips on making effective use of the web.
• The Internet Detective. A free online tutorial about information skills.
• Information Literacy at Learning & Teaching Scotland
• Beyond Google (TU120). This OU course takes a pragmatic look at the information landscape, and provides you with the "survival skills" you need to navigate through it successfully. It's an online short course that runs over 10 weeks.

Information Literacy "is knowing when and why you need information, where to find it, and how to evaluate, use and communicate it in an ethical manner". Chartered Institute of Library and Information Professionals

Møte i referansegruppa 5. februar

Siv, Hilde og Birgitte viste frem funn av multimodale ressurser. Siv hadde funnet flere ressurser på "Akademisk integritet".

Momenter til prosjektsøknaden ble gjennomgått. EMB og ANO mente at utarbeidelsen av en digital ressurs bør bygge på/benytte seg av foreliggende ressurser utviklet ved andre universiteter. Arbeidsgruppa utarbeider et første utkast til søknad, med en skisse til prosjektplan. Det henvises der til SAK-søknaden til UBA og Høgskolebiblioteket i Telemark. Samarbeidspartnere vil bli tatt kontakt med på bakgrunn av en slik søknad.

Tre faser

Leser Eva 2.0 - årets skoleblogger. Hun liveblogger fra Kongsbergkonferansen.
Nå omhandles informasjonskompetanse. Eva videformidler tre store historiske faser når det gjelder kvalitet i skrift:

• Fase 1; før 1500. Kildene er håndskrevne. Alle skrivekyndige kan produsere nye kilder
• Fase 2; 1500-2000. Kildene er trykt. Bare forlag kan produsere nye kilder.
• Fase 3; etter 2000. Kildene er digitale. Alle kan produsere.

Resultat av forespørsel på biblioteknorge@nb.no

Jeg sendte ut et spørsmål på biblioteknorge@nb.no om noen av våre kollegaer over det ganske land hadde ideer om gode nettressurser om kildekritikk og kildebruk. Jeg spurte om nettressureser fortrinnsvis for universitet og høgskoler, men også for bruk på grunn- og videregående skole.

Svarene strømmet på, og jeg har forsøkt å kategorisere dem etter nivå:


Universitets- og høgskolenivå:

NTNU: http://www.ntnu.no/viko/
NTNUs etikkportal: http://www.ntnu.no/etikkportalen
UBB: http://www.sokogskriv.no/
Forskningsetisk bibliotek: http://www.etikkom.no/FBI
UBO, HF-fakultetet: http://www.hf.uio.no/sitat/
http://www.hf.uio.no/sitat/kompendium.pdf
Medietilsynet: http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Larere/Kildekritikk-pa-nettet/
Tre lenker fra Danmark:
http://www.ubtesten.dk/
http://www.stopplagiat.nu/
http://www.librarytest.dk/
En lenke fra Sverige:
http://bada.hb.se/bitstream/2320/1385/1/05-104.pdf

Videregående skole:

St. Svithun vgs: http://ressurswiki.wikispaces.com/
Ung.no: http://www.ung.no/nettvett/329_Sjekkliste_for_kildekritikk.html

Grunn- og videregående skole:

http://kollakallan.skolverket.se/

Skolenettet: http://www.skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=27203&epslanguage=NO

Bærum kommune: https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Skoler/Skolebibliotek/Let--lar-/

Jeg har lagt inn alle tips, uansett om de forekommer på bloggen allerede eller ikke. Kan være interessant å se samlet hva våre kollegaer bruker.

Møte i Referansegruppa

1. Status: funn av multimodale nettressurser i kildekritikk og kildebruk ved andre universiteter
2. Momenter til prosjektsøknad om tospråklig nettressurs i kildekritikk og kildebruk

• Film med rektor/universitetsbibliotekdirektør (eksempel)
• Quiz
• Utarbeide digital ressurs og opplæringsmodul med bruk av Web 2.0-verktøy. Den multimodale ressursen skal ha klare læringsmål og være myntet på studenter (og ansatte). Utarbeidelsen og testing av modulen vil være i samarbeid med lærerutdanningene/PULS.
• Lenke til andre gode ressurser på området

3. Samarbeidsaktører (og økonomisk støtte)

• PULS og ALU (formell kontakt opprettes) - ved Birgitte W
• HiT (kontakt opprettet)
• UiS (formell kontakt opprettes)
• Skolebibliotekprosjekt (formell kontakt opprettes)
• PPU ved Jostein A og Kari R
• VAF-ABM vil evt følge prosjektet og støtte økonomisk (AAFK?) (kontakte Utdanningsavd.

4. Tidsbruk i prosjektet

5. Lage et førsteutkast til søknad

Møte 15. januar

Presentasjon av noen av funnene vi har gjort:

• Videoklipp om informasjonskompetanse
• Stop plagiat nu!
• Karolinska institutet
• SWIM
• CBS
• Videoklipp m. Lykke Friis
• Videoklipp: en studerendes liv

Timeskjema

Her er oppdatert timeskjema. Det er skrevet inn ca 2 ukeverk til nå, men når dere fører på blir det enda mer :-). Skriv gjerne inn selv, eller gi meg en oversikt - så fører jeg inn. Vi kan også se på dette neste møte.

Saksliste møte i arbeidsgruppa tirsdag 15. januar

1. Status: funn av multimodale nettressurser i kildekritikk og kildebruk ved andre universiteter
2. Momenter til prosjektsøknad om tospråklig nettressurs i kildekritikk og kildebruk

• Film med rektor/universitetsbibliotekdirektør (eksempel)
• Quiz (eksempel)
• Multimodalt undervisningsopplegg med læringsmål myntet på studenter og ansatte (og knyttes opp til og testes ut ved lærerutdanningene og evt skolebibliotekprosjekt ved UiA
• Lenke til andre gode ressurser på området

3. Samarbeidsaktører (og økonomisk støtte)

• PULS og ALU (formell kontakt opprettes) - ved Birgitte W
• HiT (kontakt opprettet)
• UiS (formell kontakt opprettes)
• Skolebibliotekprosjekt (formell kontakt opprettes)
• PPU ved Jostein A og Kari R
• VAF-ABM vil evt følge prosjektet og støtte økonomisk (AAFK?) (kontakte Utdanningsavd
• VAF: Lene Kyllingstad).

4. Møte i styringsgruppa
5. Timeskjema
6. Lage et første utkast til søknad?

Nettgenerasjonen kommer

Kom over denne bloggposten om den kanadiske professoren Don Tapscotts bok Grown up digital. How the net generation is changing your world. (har bestilt boka til UB). Dette er tanker som mange også gjør seg i vårt universitetsmiljøpå. I samtalen Siv og jeg hadde med Jostein A om kildebevissthet snakket vi om hvordan undervisning og læring er i endring. Studentene i 2010 er, i følge Don Tapscott: "Kids who have grown up digital expect to talk back, to have a conversation” (2009:126). Eystein Gullbekk stiller også gode spørsmål i en kommentar til denne bloggen.

Antiplagiatguiden - svensk

Kom over denne fra Sverige:

Antiplagiatguiden

Ressurser - ulike filtyper

• PDF - Evaluating - PDF - Kildekritikk
• PDF- References - PDF - Kildebruk
• Powerpointer - Evaulating - Powerpointer - Kildekritikk
• Powerpointer - References - Powerpointer - Kildebruk

Punkter fra samtale med Jostein A

• Jostein bruker begrepet "kildebevissthet", som Siv og jeg likte godt. Det er prosessen med å innhente, dekode og bearbeide informasjon som er utfordringen, uttrykket rommer både kildekritikk og kildebruk. (ordet er lite brukt, kun 32 treff på Google)


• Han har forsket på digital kompetanse i Videregående skole for Norgesuniversitetet. Og ser at undervisning om og graden av kildebevissthet er lav. Studenter fra PPU skal ha praksisoppgave som går på dette. I forbindelse med prosjektet vi planlegger kan man gjøre en undersøkelse blant PPU-studenter om kildebevissthet og prøve ut det multimodale undervisningsopplegget. Jostein og Kari fra PPU bør være med å utarbeide undervisningsopplegg i kildebevissthet sammen med oss.