Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar

Hageberg, O. (2005). Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar. Tidsskrift for Norsk psykologforening(6), 515-518 : port.

Sammendrag: Otto Hageberg skrev i 2003 en biografi om litteraturkritikeren og lyrikeren Ragnvald Skrede som het "Svidd sjel. Ein biografi om Ragnvald Skrede". Skrede ble i sin samtid regnet som en av de fremste lyrikerene i Norge, og han skrev i alt tolv diktsamlinger (1949-1975) og ca 2000 artikler i VG og Dagbladet i perioden 1945-1967. Mengden med kildemateriale er m.a.o. stort.

Før Skrede fikk sin offentlige plass i den litterære verden, ble han straffedømt for både utuktige handlinger og at han i 1935 som lærer hadde undervist i forplantningslære i sjuende klasse. Han hevdet selv at han var uskyldig i det første og stolt av det siste. Han ble dømt for begge forhold og sonet sin dom.

Hageberg mener at i en sak som dette finnes det offer, krenkte personer som har krav på rettsvern, men samtidig er en biografi verdiløs om den ikke tar med den slags opplysninger.

Hageberg tok kontakt med Skrede, som ikke hadde noe imot at biografien ble skrevet. De hadde et møte få uker før Skrede døde. Hageberg tok også kontakt med Skredes barnebarn og biografien er tilegnet dem. Dessuten skrev han også til de to damene som Skrede hadde blitt dømt for utuktig omgang med. De svarte ikke på hans henvendelser.

Hageberg føler et forskningsetisk dilemma. Det var diktiningen som førte ham til prosjektet, og de aller fleste kapitlene handler om lyrikeren Ragnvald Skrede, men biografien handler også om sammenheng mellom liv og dikt.

Forfatteren av biografien sendte manus til professor Anders Bratholm, som mente at han ikke hadde skrevet noe som var i strid med lov og rett.

Han mener at i en biografi kan hver eneste setning være et etisk valg, og at det finnes grenser, uavhengig av jus. Det er dette som er et forskningsetisk dilemma.