29. nov. 2010

Riktig kildebruk : kunsten å referere og sitere / Martin G. Erikson

Dere kjenner vel til denne boka selv om den ikke er på listen over foreslått lesing? Her er en tilbakemelding jeg har tidligere gitt til en av våre lærere om den. Ikke noe ordentlig omtale men jeg rekker ikke å skrive noe mer omfattende akkurat nå.


Jeg vil absolutt anbefale den til studentbruk. Den er en veldig grei og lettlest gjennomgang av kildebruk and referering.

Den dekker:
- Formål med referering/sitering
- Typer kilder
- Valg av kilder som skal være med i oppgaven
- Måter å henvise i teksten
- Praktiske eksempler og råd om bruk av APA-format i referanselisten

Jeg liker spesielt at forfatteren legger vekt på hvorfor det er nødvendig å sitere og referere riktig. Den første delen er kanskje vel ordrik men han gir gode eksempler på hvorfor og hvordan man refererer. Tror ikke det er noe problem at han bare bruker eksempler fra sitt eget fag, psykologi til å illustrere poengene.

Denne boken kan være et ledd i å forbygge plagiering.

Riktig kildebruk : kunsten å referere og sitere / Martin G. Erikson ;
oversetter: Heikki Gröhn]. - Oslo : Gyldendal akademisk, 2010. - 139 s.
Originaltittel: Referera reflekterande.
ISBN 978-82-05-39860-3 (h.) : Nkr 225.00

http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=10026235x&kid=biblio

26. nov. 2010

Sammendrag av Referansehåndboken

Sammendrag fra:
Spangen, I. C. (2007). Referansehåndboken: en veiledning i kildebruk og henvisning til kilder. Oslo: Spartacus.

Referansehåndboken er en god veiledning til korrekt kildebruk. Spangen begynner med å ta opp det generelle rundt sitering og går senere inn i mer anvent bruk av henvisningsteknikk.

Spangen hevder at korrekt kildebruk er en del a det akademiske arbeidet og at dårlige og unøyaktige kildehenvisninger er et tegn på at forfatteren ikke tar sin leser på alvor. Feil i referanser har en lei tendens til å spre seg videre. Dette viser en undersøkelse av Sweetland fra 1989 hvor det kom frem at 32% av de spurte innrømmet at de brukte sekundærkilder i sitt arbeid. Dette har heller ikke blitt bedre i senere år hvor det i vitenskaplige publikasjoner henvises til kilder man ikke har lest, eller bare lest sammendraget til.

Kildehenvisningens funksjon er å dokumentere en påstand, underbygge egne påstander og teorier og å vise bakgrunnslesningen (hva man bygger på og hvor bredt man har orientert seg). Det skal gi en indikasjon om hvor oppdatert forfatteren er på den nyeste forskningen innen sitt felt, men det er falrig å hevde dette bastant. Spesielt innen humaniora har verkene lengre levetid enn i for eksempel helsefag.

Leseren skal uten problemer kunne finne frem til kilden forfatteren har brukt, derfor er det viktig å være omhyggelig når man registrerer opplysningene. Riktig navn skal oppgis med riktig stavemåte osv.

Det har etter hvert utviklet seg flere standarder for hvordan referanser skal oppgis. APA var den tidligste med å utgi sin standard i bokform i 1952 etter et møte mellom flere personer med ansvar for tidsskrifter innenfor antropologi og psykologi i 1929.

Litteraturlisten som del av oppgaven:
Alle kilder skal oppgis, både trykte og muntlige. De muntlige kildene skal oppgis i en egen liste og omfatter resultater av intervjuer, forelesninger og foredrag.

Litteraturlistens funksjon er både å vise hvilke verk som ligger til grunn for det skriflige arbeidet og å gi ideer til videre lesning. Listen viser hvor faglig oppdatert forfatteren er og om hun har gjort seg kjent med de mest sentrale kildene på sitt område.

Å oppgi kilder man ikke har brukt og gi intrykk av at dette ligger til grunn for arbeidet er faglig uærlighet og bør unngås. Det er like galt å unnlate å oppgi kilder. Ved alt lånt tankegods skal opphavsmannen og skriftlig kilde oppgis.

Direkte sitat skal settes i anførselstegn. Ved indirekte sitat bruker man ikke anførselstegn, men det er viktig med korrekt henvisning og at ikke sitatet får en annen betydning. Det bør brukes primærkilder. Bruker man sekundærkilder skal dette komme frem i henvisningen. Ved allmennkjente faktaopplysninger eller opplysninger som enkelt kan bekreftes ved et oppslag i leksikon trenger man ikke henvise til kilde. Heller ikke i tilfeller hvor det hevdes ting som at "å brodere bunad er et tidkrevende arbeid."

Spangen gir videre gode råd i henvisningsteknikk som jeg ikke kommer til å liste opp her, men boken anbefales for oppslag på disse tingene.

18. nov. 2010

Referat fra møte med HiT

Til stede: Frode Bakken og Pat Flor (HiT)
Else-Margrethe Bredland, Henry Langseth, Arthur Olsen, Birgitte Kleivset og Hilde Daland (UBA)
Referent: Hilde Daland

1.
Birgitte presenterte forprosjektet og prosjektgruppas funn i denne prosessen. Det finnes mye informasjon på internett om kildekritikk og kildebruk, men det er lite bruk av sosiale medier og lite tilknytning til fag.

2.
Hilde orienterte om delprosjektet. Det er et felles problem på UBA og HiT at studentene ikke vet hvilke referansestil de bruker og derfor vil det være av interesse for begge institusjonene med en litteraturlisteressurs knyttet opp mot fag. Pat sitter i et Ephorusutvalg hvor man har diskutert muigheten for en felles referansestil for alle fag, men dette virker lite sannsynlig å få gjennomslag for i fagmiljøene. Det bør sjekkes om vi har dekkes referansestilen som brukes i tekniske fag.

3.
Frode snakket om HiTs første prosjekt Råd&Vink, forskningsarkivet Theora, og Digitale Telemarkskilder (som kanskje blir en el av Lokalhistoriewiki). Frode tok opp problemet med at det finnes liten oversikt over hvilke e-læringsressurser som finnes. Det kan være ønskelig med en plattform der e-læringsressurser finnes samlet på et sted. Pat viste statistikk over bruk av Råd&Vink. Bruken fordelte seg ganske likt i løpet av året år etter år. R&V var tidligere lenket fra bibliotekets nettsider, men ligger nå under HiTs studentsider.

4.
HiT er positive til samarbeid med UBA i dette prosjektet. Frode går inn i styringsgruppa og Pa går inn i prosjektgruppa, med mulighet for at en ekstra person fra HiT blir med i styringsgruppa etter hvert. Det ble bestemt at den nye prosjektgruppa møtes tirsdag 7. Desember for å diskutere og jobber frem en skisse for videre arbeid. UBA har mottatt 200.000 kroner fra LA2020 til dette prosjektet og skal bruke tilsvarende selv. HiT bidrar også med arbeidskraft til prosjektet.

11. nov. 2010

Fakta på ville veier..

Sammendrag av: Rekdal, O. B. (2009). Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften. Tidsskrift for samfunnsforskning(3), 367-383.


Med den eksplosive økningen i tilgang til elektroniske ressurser kombinert med avanserte scannere og dataprogrammer har kildehenvisningens rolle forandret seg.

Mennesket er flokkdyr og ikke rent sjeldent oppfører vi oss som sauer som løper i flokk. Med dette mener Rekdal å påpeke faren ved å ukritisk hente kilder fordi de ser ut til å ha gjort ting riktig. I tillegg har man daren ved å hente en sekundærlilde inn som en primærkilde uten å sjekke dette. Dersom man gjør dette vil faren være der for at kilden endres litt for hver gang dette skjer og man sitter tilbake med feil tolkning av primærkilden eller feil tall på undersøkelser som er gjort.

Det finnes svært mange måter å henvise på. Noen bruker parenteser, andre bruker fotnoter. Uansett er de viktigste grunnprinsippene de samme; kildene man har latt seg inspirere av skal krediteres og kilden skal oppgis på en slik måte at leseren på enklest mulig måte finner tilbake til denne.

Et eksempel på hvor nøyaktig man skal være i henvisningene sine er om man skal oppgi sidenummer eller ikke i henvisningene. Mange er av den oppfatning at man bare skal bruke sidehenvisninger ved direkte sitat, mens Rekdal mener at det er kanskje enda viktigere å oppgi sidetall ved parafrasering. Dette gjør det enda vanskeligere for leseren å finne tilbake til kilden, og det gjør det enklere for forfatteren å gjemme unna unøyaktigheter og regelrett palgiat.

Grunnen til at man bør etterstrebe bruk av primærkilder er ikke bare for å unngå svakhetene som oppstår når informasjonen passerer gjennom mange ledd, men også fordi man bevisst bør vurdere hvor pålitelig den opprinnelige kilden er.


Henvisninger som reklame er et annet problem. Noen forskere gjør mye for å bruke flest mulig av sine tidligere produksjoner i ny forskning. På denne måten får de flere siteringer og høyere "impact factor".

Det er også en diskusjon om publiseringsdato sier noe om kvaliteten på artikkelen/boka. Noen mener at det nyeste er det beste, mens andre er av motsatt oppfattelse. Rekdal kommer med et eksempel på en kollega som har blitt rådet til å finne en nyere kilde, eller å slette referansen til en 30 år gammel kilde fra forlaget sitt. Grunnen var at det ikke skulle henvises til kilder som kunne bli umulig for leserne å få tak i.

Rekdal mener at det ikke bare er referansene som sådan som er viktige, eller hvilken stil man bruker, men en bevissthet rundt kilder og kildebruk. At man vurderer hva slags kilder som er oppgitt, at man sjekker originalkildene og at man har som mål å gjøre det enklest mulig for leseren å spore originalkilden.

10. nov. 2010

Internetts fristelser og kildens usynlighet (Johan L. Tønnesson)

Sammendrag av: Tønnesson, J. L. (2007). Internettets fristelser og kildens usynlighet: om god og mindre god skikk ved bruk av andres tekster i egen tekstproduksjon. Norsklæraren, 31(1), 22-28 : port.

Tønnesson problematiserer dobbeltmoralen som kommer frem i at lærebøkene om plagiering selv ikke oppgir sine kilder.

Med elektroniske kilder kommer nye muligheter, men også nye utfordringer. Mens man tidligere skrev av bøker for å plagiere, kan man nå enkelt klippe og lime for å lage en "ny tekst. Lærere kan umulig kjenne til alle nettsider og dermed blir fristelsen uimotståelig for elevene. Er nå dette så farlig, spør Tønnesson? Man kan knapt tenke en original tanke lenger eller skrive noe som er nytt. Enhver tekst er i bunn og grunn en sitatsamling, enten vi vil eller ikke. Er det ikke en del av ytringsfriheten at vi kan trekke inn andres gode formuleringer blandt våre egne? Selv om dette er sant, så er det farlig å plagiere, sier Tønnesson. Det er farlig fordi det krenker opphavsretten.

Hva sier loven om dette? Loven sier at tanker er tollfrie og at faktaopplysninger ikke er vernet. Og hva er god skikk? Den forskningsetiske komite sier at det er det motsatte av plagiat. Tønnesson viser videre i sin artikkel flere grove eksempler på plagiat fra Alnæs´"Historien om Norge". Mengen av kopiert tekst er så stor at det neppekan forsvares fagetisk eller opphavsrettslig. I tillegg ble det pekt på flere tilfeller hvor meningen i innholdet var blitt endret i tekstene.

Synliggjøring av kilder er viktig fordi leseren må få anledning til å selv sette seg inn i emnet på en enkel måte. Samtidig viser det seg at jo mer man parafraserer og fjerner seg fra originalkildens ordlyd, jo større er sjansen for feiltolkninger og misforståelser. Elever bør ikke frarådes å parafrasere, men de bør læres godt opp i dette.

Det viktigste er allikevel å ha en konsistes innen samme besvarelse hvor man synliggjør forbindelsen mello, tekst og kilde sier Tønnesson.

Fordeling av litteratur til egenlesing på prosjektgruppa


Birgitte:

Amundstuen, L. (2004). Manglende kritisk kildevurdering : undersøkelse blant apotekfarmasøyter i Midt-Norge. Norsk farmaceutisk tidsskrift, 112(7/8), 25-26.
Brabazon, T. (2007). The university of Google: education in the (post) information age. Aldershot: Ashgate.
Heilmann, H. R. (2009). Olje i Lofoten og Vesterålen : en analyse av diskurser og kildebruk i norske aviser. Oslo: H.R. Heilmann.
McAdoo, M. L. (2010). Building bridges: connecting faculty, students, and the college library. Chicago: American Library Association.
Neely, T. Y. (2006). Information literacy assessment: standards-based tools and assignments. Chicago: American Library Association.
Thurén, T. (2005). Källkritik. Stockholm: Liber.
Whitworth, A. (2009). Information obesity. Oxford: Chandos Publishing.





Siv:


Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett? : rapport fra Nettverksuniversitetets konferanse ved Høgskolen i Bergen 13.-14. mars 2007. (2007). Bergen.
Blanchett, H., Webb, J., & Powis, C. (2010). A guide to teaching information literacy: 101 practical tips. London: Facet.
Gavin, C. (2008). Teaching information literacy: a conceptual approach. Lanham, Md.: Scarecrow Press.
Hageberg, O. (2005). Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar. Tidsskrift for Norsk psykologforening(6), 515-518 : port.
Jacobson, T. E., & Xu, L. (2004). Motivating students in information literacy classes. New York: Neal-Schuman Publishers.
Lau, J. (2008). Information literacy: international perspectives, München.
Lindqvist, M., & Söderlind, P. (2009). Informationskompetens: en grundbok. Stockholm: Santérus.



Hilde:



The Chicago manual of style. (2010). Chicago: The University of Chicago Press.
Mastering APA style: student's workbook and training guide. (2010). Washington, D.C.: American Psychological Association.
Aasbø, S. (2009). Når er ordene dine? : om kildebruk i norskfaget i videregående skole. Oslo ,: S. Aasbø.
American Psychological, A. (2010). Concise rules of APA style. Washington, D.C.: American Psychological Association.
Borgersrud, L. (2003). Når kilden ikke passer teorien. HIFO-nytt(2), 18-26.
Erikson, M. G., & Gröhn, H. (2010). Riktig kildebruk: kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal akademisk.
Jarvis, J. (2010). Hva ville Google gjort? [Oslo]: Hegnar media.
Myhre, J. E. (2004). Popularisering, plagiering og historie. diskusjonen om Alnæs' norgeshistorie i et edruelig lys, 10(3), 6-12.
Rekdal, O. B. r. (2009). Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften. Tidsskrift for samfunnsforskning(3), 367-383.
Spangen, I. C. (2007). Referansehåndboken: en veiledning i kildebruk og henvisning til kilder. Oslo: Spartacus.
Tønnesson, J. L. (2007). Internettets fristelser og kildens usynlighet. om god og mindre god skikk ved bruk av andres tekster i egen tekstproduksjon(1), 22-28 : port.




Referater legges inn på bloggen innen 15. desember og mekes med tagen "sammendrag".

8. nov. 2010

Filmsnutter

Pål Repstad (religionssosiologi)
May-Brith Ohman Nielsen (historie)
Dagmar Haumann (språk)

Referat fra møte i prosjektgruppa 8. november 2010

Til stede: Birgitte Wergeland, Siv Holt, Hilde Daland (referent)
Forfall: Birgitte Kleivset

Birgitte Wergeland fortsetter i prosjektgruppa frem til jul og går etter dette over i referansegruppa. Birgitte har sagt seg villig til å bistå med videoproduksjon til nettressursen. Birgitte snakker med Rolf S. Løvland (IT) om et samarbeid dem i mellom for å produsere videosnutter av forskere som snakker om referansestiler og viktigheten av korrekt kildebruk.

Birgitte Wergeland vil bistå med hjelp til formidlingsdelen av nettressursen som medlem av referansegruppa.

Referansegruppa består så langt av:
Birgitte Wergeland (PULS)
Årstein Justnes (institutt for religion, filosofi og historie)
Ellen Sejersted (UBA)
Øyvind Hellang (stipendiat, informasjonssystemer)
Terje Fredwall (stipendiat, religion filosofi og historie)
Kari-Mette Walmann Hidle (stipendiat, religion filosofi og historie)

Birgitte Wergeland spilte inn at vi bør ha med eksempler på referansestilene i undersøkelsen som skal ut til de ansatte, siden noen av de ansatte, som ikke driver egen forskning,  kanskje ikke kjenner navnet på stilen de bruker.

Prosjektgruppa håper å starte filming til ressursen i løpet av desember.


Birgitte Wergeland og Rolf Sigurd Løvland begynner filming i begynnelsen av desember og har foreløpig satt opp datoene 6/12 og 14/12.

1. nov. 2010

Møte med prosjektgruppa mandag 8. november 2010

  • Møte med Birgitte Wergeland for å diskutere hennes rolle i prosjektet. 
  • Egenlesing: fordeling av litteratur og fastsettelse av dato for publisering av referat på bloggen.

Referat fra møte med styringsgruppa 1. november 2010

Styringsgruppa godkjente delprosjektet som videre arbeid for prosjektgruppa. Prosjektgruppa jobber videre med kildebruk som hovedfokus for å nå målet om en ferdig utviklet ressurs på dette innen juni 2011. Møte med Høgskolen i Telemark (HiT) blir lagt til 17. november og Else-Margrethe sender invitasjon. Det sendes også invitasjon til Universitetsbiblioteket i Stavanger (UBS) til samme møte.


Etablering av referansegruppe:
Hilde har arbeidet med å trekke inn noen personer til å fungere som referansegruppe. Vi trenger også noen studenter som kan inngå her. 
Kolleger på UBA bør trekkes inn som referansepersoner.

Møte med studiesekretariatet:
Det bør arrangeres et møte med studiesekretariatet dersom det skal bygges videre på UiAs nettsider om kildebruk og reglement for plagiering og fusk. Hilde inklaller til møte med studiesekretariatet når vi har et mer håndfast mål.

Prosjektplan:
Prosjektplanen finpusses og sendes til styringsgruppa før den blir lagt ut på bloggen.

Spørreundersøkelse:
Spørreundersøkelse om referansestiler til vitenskapelig ansatte har blitt utformet og sendes ut i etterkant av møtet med HiT og UBS.

Videre arbeid for prosjektgruppa:
Prosjektgruppa må utforme et budsjett og forventet tidsbruk til neste møte med styringsgruppa.

Prosjektgruppa må også undersøke hva som står i studiehåndboka (og andre steder) om oppgaveskriving og reglement for kildebruk og vurdere hvor dette ideelt bør stå.