Sammendrag av: Tønnesson, J. L. (2007). Internettets fristelser og kildens usynlighet: om god og mindre god skikk ved bruk av andres tekster i egen tekstproduksjon. Norsklæraren, 31(1), 22-28 : port.
Tønnesson problematiserer dobbeltmoralen som kommer frem i at lærebøkene om plagiering selv ikke oppgir sine kilder.
Med elektroniske kilder kommer nye muligheter, men også nye utfordringer. Mens man tidligere skrev av bøker for å plagiere, kan man nå enkelt klippe og lime for å lage en "ny tekst. Lærere kan umulig kjenne til alle nettsider og dermed blir fristelsen uimotståelig for elevene. Er nå dette så farlig, spør Tønnesson? Man kan knapt tenke en original tanke lenger eller skrive noe som er nytt. Enhver tekst er i bunn og grunn en sitatsamling, enten vi vil eller ikke. Er det ikke en del av ytringsfriheten at vi kan trekke inn andres gode formuleringer blandt våre egne? Selv om dette er sant, så er det farlig å plagiere, sier Tønnesson. Det er farlig fordi det krenker opphavsretten.
Hva sier loven om dette? Loven sier at tanker er tollfrie og at faktaopplysninger ikke er vernet. Og hva er god skikk? Den forskningsetiske komite sier at det er det motsatte av plagiat. Tønnesson viser videre i sin artikkel flere grove eksempler på plagiat fra Alnæs´"Historien om Norge". Mengen av kopiert tekst er så stor at det neppekan forsvares fagetisk eller opphavsrettslig. I tillegg ble det pekt på flere tilfeller hvor meningen i innholdet var blitt endret i tekstene.
Synliggjøring av kilder er viktig fordi leseren må få anledning til å selv sette seg inn i emnet på en enkel måte. Samtidig viser det seg at jo mer man parafraserer og fjerner seg fra originalkildens ordlyd, jo større er sjansen for feiltolkninger og misforståelser. Elever bør ikke frarådes å parafrasere, men de bør læres godt opp i dette.
Det viktigste er allikevel å ha en konsistes innen samme besvarelse hvor man synliggjør forbindelsen mello, tekst og kilde sier Tønnesson.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar