Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar

Hageberg, O. (2005). Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar. Tidsskrift for Norsk psykologforening(6), 515-518 : port.

Sammendrag: Otto Hageberg skrev i 2003 en biografi om litteraturkritikeren og lyrikeren Ragnvald Skrede som het "Svidd sjel. Ein biografi om Ragnvald Skrede". Skrede ble i sin samtid regnet som en av de fremste lyrikerene i Norge, og han skrev i alt tolv diktsamlinger (1949-1975) og ca 2000 artikler i VG og Dagbladet i perioden 1945-1967. Mengden med kildemateriale er m.a.o. stort.

Før Skrede fikk sin offentlige plass i den litterære verden, ble han straffedømt for både utuktige handlinger og at han i 1935 som lærer hadde undervist i forplantningslære i sjuende klasse. Han hevdet selv at han var uskyldig i det første og stolt av det siste. Han ble dømt for begge forhold og sonet sin dom.

Hageberg mener at i en sak som dette finnes det offer, krenkte personer som har krav på rettsvern, men samtidig er en biografi verdiløs om den ikke tar med den slags opplysninger.

Hageberg tok kontakt med Skrede, som ikke hadde noe imot at biografien ble skrevet. De hadde et møte få uker før Skrede døde. Hageberg tok også kontakt med Skredes barnebarn og biografien er tilegnet dem. Dessuten skrev han også til de to damene som Skrede hadde blitt dømt for utuktig omgang med. De svarte ikke på hans henvendelser.

Hageberg føler et forskningsetisk dilemma. Det var diktiningen som førte ham til prosjektet, og de aller fleste kapitlene handler om lyrikeren Ragnvald Skrede, men biografien handler også om sammenheng mellom liv og dikt.

Forfatteren av biografien sendte manus til professor Anders Bratholm, som mente at han ikke hadde skrevet noe som var i strid med lov og rett.

Han mener at i en biografi kan hver eneste setning være et etisk valg, og at det finnes grenser, uavhengig av jus. Det er dette som er et forskningsetisk dilemma.

Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett?

Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett? : rapport fra Nettverksuniversitetets konferanse ved Høgskolen i Bergen 13.-14. mars 2007. (2007). Bergen.

Sammendrag: E-læring byr naturlig nok på en del andre utfordringer enn mer tradisjonell klasseromslæring. Kommunikasjonsverktøyene blir selvsagt helt annerledes. En e-lærers rolle blir mer forkusert på overvåking, sette retningslinjer for diskusjoner, stimulere nysjerighet og mane til mer selvstendig læring.

Å stimulere til vekselspill mellom lærer og student er kanskje det mest utfordrende. Bidragsyterne til denne boken er stort sett enige om at de største nettsuksessene de siste årene er basert på brukernes mulighet til å komme med egne bidrag og bli synlige innenfor et sosialt fellsskap, f.eks. via blogger, wikis, LMSer o.l.

Teaching information literacy: a conceptual approach

Gavin, C. (2008). Teaching information literacy: a conceptual approach. Lanham, Md.: Scarecrow Press.

Sammendrag: Dette er en bok full av konkrete eksempler på hva man skal være klar over når man underviser i informasjonsframfinning og -evaluering.

• Hvordan velge emne og ikke minst hvordan "smalne" søket
• Boolske operatorer
• Vurdere tidsskriftsdatabaser
• Søkestrategier for disse databasene
• Organisering av kunnskap i akademiske bibliotek
• Søking i informasjon som er åpent tilgjengelig på nett for alle
• Bokanmeldelser
• Søking på nett og evaluering av denne informasjonen

Det pedagogiske rammeverket for denne boken er basert på informasjonsstrategier og kritisk tenkning i forhold til effektiv forskning. Det legges vekt på kunnskap og observering, sammenligning og klassifisering av informasjon.

Informationskompetens: en grundbok

Lindqvist, M., & Söderlind, P. (2009). Informationskompetens: en grundbok. Stockholm: Santérus

Denne boken lærer oss å reflektere over den informasjonen vi møter og gir oss kunnskap i å kunne vurdere denne informasjonen. Vi blir minnet om at de som gir informasjon kan ha flere ulike formål med å gi oss info, f.eks. overbevise oss om at en mening er den eneste rette, om de har kommersielle hensikter m.m.

Informasjon er brukbar kun hvis vi tar hensyn til av hvem og hvorfor informasjonen gis. Hva vil avsenderen oppnå? Dette kan synes enkelt, men mange opplever informasjon som et eneste virvar og mengden er uoversiktlig.

Vi får brukbare tips, f.eks. hvilken portal vi bruker ved søking på nettet m.m.

Information literacy: international perspectives

Lau, J. (2008). Information literacy: international perspectives, München

Sammendrag: Dette en er IFLA-publikasjon som tar for seg IL-aktiviteter rundt omkring i verden, spesielt land som ikke har publisert relavant litteratur omkring emnet IL.

Ikke overraskender hevder de at bibliotek ikke lenger er hovedkilden til informasjonsframfinning, og at bibliotekene i mindre grad enn før ikke møtes brukerne ansikt-til-ansikt.

Disse punktene blir viktigere og viktigere for oss som arbeider med IL:

• Evne til å forstå informasjonsstrukturen
• Evne til å bestemme hva slags informasjon som trengs
• Evne til å ha effektive strategier til "søk og finn".
• Evne til framfinning av info
• Evne til å analysere info
• Evne til å integrere info, samt å bruke den
• Evne til å implementere den informasjonen som er funnet
• Evne til å relatere informasjon iht immaterialrett (IPR)

Fire veier til suksess iflg boken:

• Å bruke rett teknologi
• Evnen til å se fra studentenes ståsted
• Komme inn på emnerelaterte kurs i løpet av studentenes første studieår
• Å gjøre kursene oblogatoriske

Motivating students in information literacy classes

Jacobson, T. E., & Xu, L. (2004). Motivating students in information literacy classes. New York: Neal-Schuman Publishers.

Sammendrag: Denne boken inneholder en god del tips om hvordan vi skal motivere studentene til å komme på kurs, samt hvordan vi skal kunne motta studentene på en god måte.

Hvordan få studentene til å komme på kurs: Timing er her viktig, søkekurs bør settes opp når studentene skal til å skrive oppgave. Anbefaler lav-terskels drop-in kurs med flere alternative tidspunkt. Det mest motiverende er selvsagt poenggivende kurs.

En annen viktig ting er at det bør være helt klart hva studentene kan få ut av de kursene biblioteket tilbyr, dvs hvilken nytteverdi kursene har.

Studentene må tilbys flere kurs gjennom studentløpet og de bør være skreddersydd for det nivået de er på.

De lister opp en del tips på hvordan foreleseren kan motivere studentene under kurset:

• Snakke med en variert stemme
• Gestikulere for å understreke poeng
• Bevege seg
• Opprettholde øyenkontakt
• Variere ansiktsuttrykk

I det hele tatt bør man ha en smittsom entusiasme!!!

Ikke alle studenter er komfortable med å gå på kurs. Foreleser bør være ute i god tid før kurset begynner, så har man tid til å se på hver student som kommer og gi dem et smil. Det føles aldri greit å møte en foreleser som er mer opptatt av å få teknikken til å virke enn å ønske studentene velkommen!

Boken er full av mer eller mindre opplagte tips om hvordan tilrettelegge gode kurs. Boken anbefales!

Filming av vitenskapelig ansatte

Tirsdag 14. desember kom filmingen i gang, som planlagt. Vi har filmet Pål Repstad, Dagmar Haumann og Roy Tommy Eriksen. Rolf Sigurd Løvland fra IT-avdelingen filmet og gjorde en utmerket jobb med bilde, lyd og lys. Resultatet ble veldig bra. Nå gjenstår klipping og redigering på et møte før jul. Deretter må filmene redigeres videre og sys sammen med såkalt "speak" og en slags historie for å skape en helhet. Filmene skal være ca. 2 minutter lange og motivere studentene til riktig kildebruk.

Referat fra møte i prosjektgruppa 7. desember

 Til stede: Patricia Flor, Siv Holt, Hilde Daland (referent).
Frafall: Birgitte Kleivset


Arbeidsfordeling av referansestiler og maler/ressurs:

Patricia: Helsefag. (APA)
Hilde, Siv og Birgitte: humaniora og pedagogikk, tekniske fag. (Fotnoter, IEEE, Harvard)

Vi diskuterte muligheter for bruk av samme undersøkelse blant ansattes bruk av referansestil. Lisensen dekker bare bruk fra UiA-ansatte. Derfor kan undersøkelsen sendes ut fra Hilde, Siv eller Birgitte og vi kan legge inn et spørsmål om bakgrunn (ansatt HiT eller UiA).

Filming HiT: Patricia undersøker. Muligens en vitenskapelig ansatt på helsefag. Hilde undersøker om Birgitte W og Rolf Sigurd kan tenke seg å reise til HiT for å filme? Eventuelt om de har råd for hvordan dette skal gjennomføres. Patricia ønsker å delta på møte 21. desember med Birgitte W og Rolf S. Mulig møtet må flyttes. Patricia undersøker togtider.

UiA, religionssosiologi, historie, språk og litteratur.  HiT: helsefag. Ønskelig at rektor stiller begge steder. Vi undersøker muligheter for dette.

Referansegruppe på HiT. Patricia undersøker. Mulig at UBS kan være en ressurs på tilbakemeldinger og vurderinger av ressursen. Undersøkelser og intervjuer med studenter ordnes på UBA. Vi går ut fra at problemene og ønskene er ganske universelle blant studenter uanvhengig av fag. Patricia tar kontakt med HSH for å undersøke bruk av deres APA-ressurs.

Prosjektbeskrivelse må lages. Lage egen side på bloggen. Hilde  ordner dette.

Viktig med bilder for å fange oppmerksomheten. Hvor skal ressursen legges? Dette kan diskuteres med IT.

Vi satte 14. januar som frist for å avklare følgende:

• Bruk av samme spørreundersøkelse både på HiT og UiA
• Filming av vitenskapelig ansatte på HiT - hvem skal filmes og hvem skal filme?
• Hvor ressursen skal legges
• Er rektorene villige til å la seg filme for å si noe om kildebruk/referanselister
• Prosjektbeskrivelse legges ut på bloggen som egen side

Møte med Birgitte Wergeland og Rolf Sigurd Løvland

Birgitte og Rolf Sigurd skal filme de vitenskapelig ansatte til ressursen som skal utformes. De hadde begge to gode idéer og innspill til hvordan dette kunne gjøres. Vi begynner filming tirsdag 14. desember og har avtalt et møte for å se på produktet av dette 21. desember.

Hovedpoenget med videoene er å motivere til riktig kildebruk og siteringer. De kommer til å bli korte snutter på ca. 1,5-2 min. Filmingen kommer til å foregå på UB, kontorer og arkivet.

Plan for møte med prosjektgruppa tirsdag 7. desember

• Avklare arbeidsfordeling
• Spørreundersøkelse på HiT?
• Filming av vitenskapelig personale på HiT og UiA?
• Referansegruppe på HiT og UiA?

Myhre, J. E. (2004). Popularisering, plagiering og historie: diskusjonen om Alnæs' norgeshistorie i et edruelig lys.

Sammendrag av: Myhre, J. E. (2004). Popularisering, plagiering og historie: diskusjonen om Alnæs' norgeshistorie i et edruelig lys. Prosa, 10(3), 6-12.

Myhre tar opp eksempelet Karsten Alnæs´ Norgeshistorie på en god og interessant måte.

Bokklubben Nye Bøker skrev i sin presentasjon av Alnæs´ Norgeshistorie at "det straffer seg å nå bredt ut" og at Akademia burde stige ned fra sitt elfenbenstårn. Men Myhre poengterer at historiefaget gjør en stor jobb med formidling og har vunnet mange Bragepriser opp igjennom. Historikerne er ikke primært opptatt av fotnotene, men å ikke lure leseren.

Når skal man egentlig referere? Ved sitater, parafraseringer og dersom man har hentet mye stoff fra en forfatter. Det er ikke nødvendig å sitere ved presentasjoner av rene selvfølgeligheter og ting som folk forutsettes å vite. Her skal man allikevel være forsiktig og vurdere målgruppen som skal lese teksten. En utenlandsk leser kan for eksempel ikke forutsettes å vite at Einar Gerhardsen var statsminister i Norge mesteparten av perioden 1945-1965.

Myhre mener at det er 4 hovedproblemer med Alnæs´ historieverk.

1. Den rene avskrift
2. Parafrasering som ligger svært nært opp mot ren avskrift
3. Gjengivelse av stoffet på en egen måte uten å oppgi kilde
4. Én kilde som brukes og gir et unyansert bilde

Et av argumenteten for Alnæs er at han ikke er historiker, men dersom jeg skulle skrive en roman, ville jeg blitt bedømt som romanforfatter, sier Myhre.

Argumentet hos både Alnæs og forlaget er at henvisninger er så fælt for leseren. Men undervurderes ikke leseren da? Det kan jo tenkes at leseren lurer på hvordan forfatteren kan vite alt det han skriver. Alnæs skriver godt sies det, men problemet er at mye av denne gode skrvingen ikke er hans, men andres gode skriving. Hovedpoenget her er anstendighet i faglitterært forfatterskap, sier Myhre.