Fakta på ville veier..

Sammendrag av: Rekdal, O. B. (2009). Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften. Tidsskrift for samfunnsforskning(3), 367-383.


Med den eksplosive økningen i tilgang til elektroniske ressurser kombinert med avanserte scannere og dataprogrammer har kildehenvisningens rolle forandret seg.

Mennesket er flokkdyr og ikke rent sjeldent oppfører vi oss som sauer som løper i flokk. Med dette mener Rekdal å påpeke faren ved å ukritisk hente kilder fordi de ser ut til å ha gjort ting riktig. I tillegg har man daren ved å hente en sekundærlilde inn som en primærkilde uten å sjekke dette. Dersom man gjør dette vil faren være der for at kilden endres litt for hver gang dette skjer og man sitter tilbake med feil tolkning av primærkilden eller feil tall på undersøkelser som er gjort.

Det finnes svært mange måter å henvise på. Noen bruker parenteser, andre bruker fotnoter. Uansett er de viktigste grunnprinsippene de samme; kildene man har latt seg inspirere av skal krediteres og kilden skal oppgis på en slik måte at leseren på enklest mulig måte finner tilbake til denne.

Et eksempel på hvor nøyaktig man skal være i henvisningene sine er om man skal oppgi sidenummer eller ikke i henvisningene. Mange er av den oppfatning at man bare skal bruke sidehenvisninger ved direkte sitat, mens Rekdal mener at det er kanskje enda viktigere å oppgi sidetall ved parafrasering. Dette gjør det enda vanskeligere for leseren å finne tilbake til kilden, og det gjør det enklere for forfatteren å gjemme unna unøyaktigheter og regelrett palgiat.

Grunnen til at man bør etterstrebe bruk av primærkilder er ikke bare for å unngå svakhetene som oppstår når informasjonen passerer gjennom mange ledd, men også fordi man bevisst bør vurdere hvor pålitelig den opprinnelige kilden er.


Henvisninger som reklame er et annet problem. Noen forskere gjør mye for å bruke flest mulig av sine tidligere produksjoner i ny forskning. På denne måten får de flere siteringer og høyere "impact factor".

Det er også en diskusjon om publiseringsdato sier noe om kvaliteten på artikkelen/boka. Noen mener at det nyeste er det beste, mens andre er av motsatt oppfattelse. Rekdal kommer med et eksempel på en kollega som har blitt rådet til å finne en nyere kilde, eller å slette referansen til en 30 år gammel kilde fra forlaget sitt. Grunnen var at det ikke skulle henvises til kilder som kunne bli umulig for leserne å få tak i.

Rekdal mener at det ikke bare er referansene som sådan som er viktige, eller hvilken stil man bruker, men en bevissthet rundt kilder og kildebruk. At man vurderer hva slags kilder som er oppgitt, at man sjekker originalkildene og at man har som mål å gjøre det enklest mulig for leseren å spore originalkilden.