Til stede: Hilde, Siv, Rolf Sigurd, Patricia (telefonkonferanse)
Frafall: Birgitte K. og Birgitte W.
Undersøkelsen til ansatte er sendt ut og vi har allerede fått ca 200 svar. Det blir sendt ut en påminnelse torsdag 13. januar klokken 9. Undersøkelsen avsluttes torsdag 20. januar.
Filming:
Vi avslutter arbeidet med den første filmen i Kristiansand før filmingen starter i Telemark. Vi regner med å være ferdig med den første filmen i løpet av januar og har avtalt et nytt møte for dette 18. januar. På dette møtet kommer vi til å invitere studentene som skal spille i filmene. Filmingen starter kort tid etter.
Birgitte K., Siv og Hilde har sett på mulige steder å filme og har skrevet "manus" til den andre filmen som skal spilles inn i Kristiansand.
Kildekritikk 2014-2015 (Kildekompasset)
30. des. 2010
Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar
Hageberg, O. (2005). Personvernproblem knytt til kjeldebruk i biografiar. Tidsskrift for Norsk psykologforening(6), 515-518 : port.
Sammendrag: Otto Hageberg skrev i 2003 en biografi om litteraturkritikeren og lyrikeren Ragnvald Skrede som het "Svidd sjel. Ein biografi om Ragnvald Skrede". Skrede ble i sin samtid regnet som en av de fremste lyrikerene i Norge, og han skrev i alt tolv diktsamlinger (1949-1975) og ca 2000 artikler i VG og Dagbladet i perioden 1945-1967. Mengden med kildemateriale er m.a.o. stort.
Før Skrede fikk sin offentlige plass i den litterære verden, ble han straffedømt for både utuktige handlinger og at han i 1935 som lærer hadde undervist i forplantningslære i sjuende klasse. Han hevdet selv at han var uskyldig i det første og stolt av det siste. Han ble dømt for begge forhold og sonet sin dom.
Hageberg mener at i en sak som dette finnes det offer, krenkte personer som har krav på rettsvern, men samtidig er en biografi verdiløs om den ikke tar med den slags opplysninger.
Hageberg tok kontakt med Skrede, som ikke hadde noe imot at biografien ble skrevet. De hadde et møte få uker før Skrede døde. Hageberg tok også kontakt med Skredes barnebarn og biografien er tilegnet dem. Dessuten skrev han også til de to damene som Skrede hadde blitt dømt for utuktig omgang med. De svarte ikke på hans henvendelser.
Hageberg føler et forskningsetisk dilemma. Det var diktiningen som førte ham til prosjektet, og de aller fleste kapitlene handler om lyrikeren Ragnvald Skrede, men biografien handler også om sammenheng mellom liv og dikt.
Forfatteren av biografien sendte manus til professor Anders Bratholm, som mente at han ikke hadde skrevet noe som var i strid med lov og rett.
Han mener at i en biografi kan hver eneste setning være et etisk valg, og at det finnes grenser, uavhengig av jus. Det er dette som er et forskningsetisk dilemma.
Sammendrag: Otto Hageberg skrev i 2003 en biografi om litteraturkritikeren og lyrikeren Ragnvald Skrede som het "Svidd sjel. Ein biografi om Ragnvald Skrede". Skrede ble i sin samtid regnet som en av de fremste lyrikerene i Norge, og han skrev i alt tolv diktsamlinger (1949-1975) og ca 2000 artikler i VG og Dagbladet i perioden 1945-1967. Mengden med kildemateriale er m.a.o. stort.
Før Skrede fikk sin offentlige plass i den litterære verden, ble han straffedømt for både utuktige handlinger og at han i 1935 som lærer hadde undervist i forplantningslære i sjuende klasse. Han hevdet selv at han var uskyldig i det første og stolt av det siste. Han ble dømt for begge forhold og sonet sin dom.
Hageberg mener at i en sak som dette finnes det offer, krenkte personer som har krav på rettsvern, men samtidig er en biografi verdiløs om den ikke tar med den slags opplysninger.
Hageberg tok kontakt med Skrede, som ikke hadde noe imot at biografien ble skrevet. De hadde et møte få uker før Skrede døde. Hageberg tok også kontakt med Skredes barnebarn og biografien er tilegnet dem. Dessuten skrev han også til de to damene som Skrede hadde blitt dømt for utuktig omgang med. De svarte ikke på hans henvendelser.
Hageberg føler et forskningsetisk dilemma. Det var diktiningen som førte ham til prosjektet, og de aller fleste kapitlene handler om lyrikeren Ragnvald Skrede, men biografien handler også om sammenheng mellom liv og dikt.
Forfatteren av biografien sendte manus til professor Anders Bratholm, som mente at han ikke hadde skrevet noe som var i strid med lov og rett.
Han mener at i en biografi kan hver eneste setning være et etisk valg, og at det finnes grenser, uavhengig av jus. Det er dette som er et forskningsetisk dilemma.
Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett?
Digitale utfordringer: hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett? : rapport fra Nettverksuniversitetets konferanse ved Høgskolen i Bergen 13.-14. mars 2007. (2007). Bergen.
Sammendrag: E-læring byr naturlig nok på en del andre utfordringer enn mer tradisjonell klasseromslæring. Kommunikasjonsverktøyene blir selvsagt helt annerledes. En e-lærers rolle blir mer forkusert på overvåking, sette retningslinjer for diskusjoner, stimulere nysjerighet og mane til mer selvstendig læring.
Å stimulere til vekselspill mellom lærer og student er kanskje det mest utfordrende. Bidragsyterne til denne boken er stort sett enige om at de største nettsuksessene de siste årene er basert på brukernes mulighet til å komme med egne bidrag og bli synlige innenfor et sosialt fellsskap, f.eks. via blogger, wikis, LMSer o.l.
Sammendrag: E-læring byr naturlig nok på en del andre utfordringer enn mer tradisjonell klasseromslæring. Kommunikasjonsverktøyene blir selvsagt helt annerledes. En e-lærers rolle blir mer forkusert på overvåking, sette retningslinjer for diskusjoner, stimulere nysjerighet og mane til mer selvstendig læring.
Å stimulere til vekselspill mellom lærer og student er kanskje det mest utfordrende. Bidragsyterne til denne boken er stort sett enige om at de største nettsuksessene de siste årene er basert på brukernes mulighet til å komme med egne bidrag og bli synlige innenfor et sosialt fellsskap, f.eks. via blogger, wikis, LMSer o.l.
Teaching information literacy: a conceptual approach
Gavin, C. (2008). Teaching information literacy: a conceptual approach. Lanham, Md.: Scarecrow Press.
Sammendrag: Dette er en bok full av konkrete eksempler på hva man skal være klar over når man underviser i informasjonsframfinning og -evaluering.
Sammendrag: Dette er en bok full av konkrete eksempler på hva man skal være klar over når man underviser i informasjonsframfinning og -evaluering.
- Hvordan velge emne og ikke minst hvordan "smalne" søket
- Boolske operatorer
- Vurdere tidsskriftsdatabaser
- Søkestrategier for disse databasene
- Organisering av kunnskap i akademiske bibliotek
- Søking i informasjon som er åpent tilgjengelig på nett for alle
- Bokanmeldelser
- Søking på nett og evaluering av denne informasjonen
Det pedagogiske rammeverket for denne boken er basert på informasjonsstrategier og kritisk tenkning i forhold til effektiv forskning. Det legges vekt på kunnskap og observering, sammenligning og klassifisering av informasjon.
Informationskompetens: en grundbok
Lindqvist, M., & Söderlind, P. (2009). Informationskompetens: en grundbok. Stockholm: Santérus
Denne boken lærer oss å reflektere over den informasjonen vi møter og gir oss kunnskap i å kunne vurdere denne informasjonen. Vi blir minnet om at de som gir informasjon kan ha flere ulike formål med å gi oss info, f.eks. overbevise oss om at en mening er den eneste rette, om de har kommersielle hensikter m.m.
Informasjon er brukbar kun hvis vi tar hensyn til av hvem og hvorfor informasjonen gis. Hva vil avsenderen oppnå? Dette kan synes enkelt, men mange opplever informasjon som et eneste virvar og mengden er uoversiktlig.
Vi får brukbare tips, f.eks. hvilken portal vi bruker ved søking på nettet m.m.
Denne boken lærer oss å reflektere over den informasjonen vi møter og gir oss kunnskap i å kunne vurdere denne informasjonen. Vi blir minnet om at de som gir informasjon kan ha flere ulike formål med å gi oss info, f.eks. overbevise oss om at en mening er den eneste rette, om de har kommersielle hensikter m.m.
Informasjon er brukbar kun hvis vi tar hensyn til av hvem og hvorfor informasjonen gis. Hva vil avsenderen oppnå? Dette kan synes enkelt, men mange opplever informasjon som et eneste virvar og mengden er uoversiktlig.
Vi får brukbare tips, f.eks. hvilken portal vi bruker ved søking på nettet m.m.
29. des. 2010
Information literacy: international perspectives
Lau, J. (2008). Information literacy: international perspectives, München
Sammendrag: Dette en er IFLA-publikasjon som tar for seg IL-aktiviteter rundt omkring i verden, spesielt land som ikke har publisert relavant litteratur omkring emnet IL.
Ikke overraskender hevder de at bibliotek ikke lenger er hovedkilden til informasjonsframfinning, og at bibliotekene i mindre grad enn før ikke møtes brukerne ansikt-til-ansikt.
Disse punktene blir viktigere og viktigere for oss som arbeider med IL:
Sammendrag: Dette en er IFLA-publikasjon som tar for seg IL-aktiviteter rundt omkring i verden, spesielt land som ikke har publisert relavant litteratur omkring emnet IL.
Ikke overraskender hevder de at bibliotek ikke lenger er hovedkilden til informasjonsframfinning, og at bibliotekene i mindre grad enn før ikke møtes brukerne ansikt-til-ansikt.
Disse punktene blir viktigere og viktigere for oss som arbeider med IL:
- Evne til å forstå informasjonsstrukturen
- Evne til å bestemme hva slags informasjon som trengs
- Evne til å ha effektive strategier til "søk og finn".
- Evne til framfinning av info
- Evne til å analysere info
- Evne til å integrere info, samt å bruke den
- Evne til å implementere den informasjonen som er funnet
- Evne til å relatere informasjon iht immaterialrett (IPR)
Fire veier til suksess iflg boken:
- Å bruke rett teknologi
- Evnen til å se fra studentenes ståsted
- Komme inn på emnerelaterte kurs i løpet av studentenes første studieår
- Å gjøre kursene oblogatoriske
Motivating students in information literacy classes
Jacobson, T. E., & Xu, L. (2004). Motivating students in information literacy classes. New York: Neal-Schuman Publishers.
Sammendrag: Denne boken inneholder en god del tips om hvordan vi skal motivere studentene til å komme på kurs, samt hvordan vi skal kunne motta studentene på en god måte.
Hvordan få studentene til å komme på kurs: Timing er her viktig, søkekurs bør settes opp når studentene skal til å skrive oppgave. Anbefaler lav-terskels drop-in kurs med flere alternative tidspunkt. Det mest motiverende er selvsagt poenggivende kurs.
En annen viktig ting er at det bør være helt klart hva studentene kan få ut av de kursene biblioteket tilbyr, dvs hvilken nytteverdi kursene har.
Studentene må tilbys flere kurs gjennom studentløpet og de bør være skreddersydd for det nivået de er på.
De lister opp en del tips på hvordan foreleseren kan motivere studentene under kurset:
Sammendrag: Denne boken inneholder en god del tips om hvordan vi skal motivere studentene til å komme på kurs, samt hvordan vi skal kunne motta studentene på en god måte.
Hvordan få studentene til å komme på kurs: Timing er her viktig, søkekurs bør settes opp når studentene skal til å skrive oppgave. Anbefaler lav-terskels drop-in kurs med flere alternative tidspunkt. Det mest motiverende er selvsagt poenggivende kurs.
En annen viktig ting er at det bør være helt klart hva studentene kan få ut av de kursene biblioteket tilbyr, dvs hvilken nytteverdi kursene har.
Studentene må tilbys flere kurs gjennom studentløpet og de bør være skreddersydd for det nivået de er på.
De lister opp en del tips på hvordan foreleseren kan motivere studentene under kurset:
- Snakke med en variert stemme
- Gestikulere for å understreke poeng
- Bevege seg
- Opprettholde øyenkontakt
- Variere ansiktsuttrykk
I det hele tatt bør man ha en smittsom entusiasme!!!
Ikke alle studenter er komfortable med å gå på kurs. Foreleser bør være ute i god tid før kurset begynner, så har man tid til å se på hver student som kommer og gi dem et smil. Det føles aldri greit å møte en foreleser som er mer opptatt av å få teknikken til å virke enn å ønske studentene velkommen!
Boken er full av mer eller mindre opplagte tips om hvordan tilrettelegge gode kurs. Boken anbefales!
Abonner på:
Innlegg (Atom)